Mimring om fotball

Jeg spilte fotball i en alder fra ca 11 til 15 år. Dette var altså sent på 90-tallet. Jeg var ofte på venstreback i forsvaret. Jeg var kort i størrelse og vant sjeldent ballen. Venstreback-rollen fikk jeg fordi de andre på laget ville spille i andre posisjoner på banen. Jeg kunne likevel bidra med noe underholdende offensivt fotball da vi var i besittelse av ballen. Jeg likte å tenke at jeg representerte uforutsigbarhet for motstander, på banen. Det kunne ofte være at min besittelse av ballen kom som konsekvens av at keeper kastet ballen langs bakken, og at jeg sto på streken et streken tok imot ballen (X på tegningen).

Hvis jeg kom over midtstreken, var det flere logikker jeg kunne prøve på.

Mulighet A

Av og til var det logisk med en tidlig pasning i det jeg krysset midtbanestreken. Det var avhengig av en spiss som ikke løp seg i offside, og som ellers var rask til å løpe og i tillegg duellsterk (kanskje mest mulig som Zlatan). I de fleste tilfeller var det mest logisk å sentre ballen over til midtbanespilleren på høyre side. Å løfte ballen var ikke så vanskelig: man lente seg mer tilbake i sparket.

I punkt A måtte avgjørelsen komme raskt, og jeg måtte vurdere raskt om spissen løp seg i offside, om jeg skulle i stedet få ballen til høyresiden, eller gå for mulighet B.

Mulighet B

Mitt fortrukne trekk. Hvis situasjonen tillot det, ville jeg forsøke å løpe fra venstre på midtbanen og fremover og mot midten av banen, og forsøke å få til en det korte kjappe pasninger til medspillere. Med gode medspillere kunne jeg komme til skuddmulighet, noe som var svært sjeldent. Jeg hadde kanskje vandret ganske langt fra min opprinnelige posisjon på banen, som regel venstre forsvars-spiller, men disse løpene var for mine medspillere av god underholdningskvalitet.

Mulighet C

Dette var en delen av venstresiden av banen jeg syntes var vanskeligst å håndtere, ettersom jeg ofte kom i situasjoner det ville være mest logisk å bruke venstre fot for å få til innlegg, og jeg syntes det var betraktelig vanskeligere å bruke min venstre fot for skudd, innlegg og pasninger, enn å bruke min høyre fot.

Men så forsvant Geir "gukkegurre" Ellingsen fra fotballen

Jeg sluttet å spille fotball, i en alder av omtrent 15 år, da et større område (Vikhammer, Ranheim,  Reppe og Vikåsen) ble slått sammen for å bygge A og B lag. Dette skjedde da jeg var omtrent 15 år gammel.  Jeg havnet på B-laget, mens nærmeste venner havnet på A-laget. Aspektet med å spille fotball sammen som venner forsvant. Hvis jeg husker riktig så forsvant også en hobbytrener fra Vikåsen fra laget. Dette var en trener som jeg som jeg hadde mye tillit til, og som visste hva jeg hadde øvd på.

 I B-laget var det få så få som ønsket å være keeper, at vi på trening ofte roterte på å ha den rollen.  Jeg var fortsatt kort av vekst, og var kanskje lagets minst egnede keeper, men jeg og måtte håndtere keeper-rollen av og til. B-laget var ofte overskygget av en stemning der flere gav uttrykk av at de mislikte å være ansett som B-lag spiller, og ikke A lag spiller. Det var alle disse omstendigheter som gjorde at jeg sluttet med fotball.

Men likevel har jeg sansen for å se profesjonell fotball

I de seneste år (siden  ca 2014 ) har jeg fått mer sansen for å se profesjonell fotball, spesielt Spansk og Tysk fotball, men også noe Engelsk, Fransk og Italiensk fotball. I Spansk fotball er det Barcelona, Atletico Madrid, og Real Madrid som er mest interessant å følge. Kanskje jeg av og til liker å innbille meg at jeg kjenner meg noe igjen i ulike toppspillere på venstre del av banen, eks Marcelo, Iniesta, Isco.

Kanskje jeg som ung hadde en liten drøm om å bli god fotballspiller da jeg var yngre. Men det er nok et selvbedrag å innbille seg at jeg kunne blitt like god som for eksempel Iniesta. Som ung spiller kunne jeg miste bort ballen til motbspillerne (kanskje den grunn jeg ikke havnet på A-laget?). Iniesta mister ikke ballen, og hvis de regisrer at han mister ballen, så er det medspillernes feil.

Tysk fotball ser jeg mest fordi eurosport gjør den lett tilgjengelig. Bayer München holder et særdeles høyt nivå. De mister sin trener Guardiola til våren, men de visste vel at de ville miste han innen noen få år da han ble ansatt. Borussia Dortmund holder også et bra niva. De har ellers en tendens til å miste gode spillere til andre lag, for eksempel Bayern, når de egentlig trenger å styrke stallen.

Angående Engelsk fotball, synes jeg Arsene Wenger fortjener noe anerkjennelse for å ha styrt Arsenal i snart 20 år. Laget har en tydelig identitet, noe jeg liker. Angeånde Fransk fotball, så har den ligaen kun ett interessant lag: PSG (med flere spillere som kunne vært med å årets lag). I italensk liga er det hovedsaklig Juventus som er interessante.

Hva kan observeres på en fotballbane?

Individuelle ferdigheter: Avsluttinger, cornere, dribling, frispark, førsteberøring, headinger, innlegg, lange innkast, langskudd, markering, pasninger, straffer, tekklinger, tenknikk, agressivitet, arbeidskapasitet, avgjørelser, konsentrasjon, lagånd, lederevner, mot, målbevissthet, overblikk, posisjonering, ro, spillforståelse, uten ball, aksellerasjon, balanse, grunnfysikk, hurtighet, smidighet, spenst, styrke, utholdenhet.


Ulike lags grunnleggende taktikk: hvor mange spillere med evne til å avslutte på mål? I Barcelona som regel minst 3. Kombinasjon av ulike individuelle ferdiheter. Samspill mellom spillerne.

Av en eller annen grunn kan man sjeldent observere utspill tilsvarende der hvor jeg starter i X. Jeg har liten sans for langt utspill fra keeper, som jeg anser som altfor tilfeldig. Jeg kan ikke se at utspill til X er ulogisk.

Påstand: årets spiller har ikke universell sannhet

De som synes Messi er best i år verdsetter mest avsluttinger, dribling, uforutsigbarhet, smidighet og teknikk, mer enn noe annet. Andre verdsetter kanskje andre kvaliteter. Sjeldent blir forsvars-kvaliteter og keepere trukket frem som kandidater. Ikke alle med stemmerett har en god innsikt over alt som finnes av kvaliteter.

Påstand: jeg er ingen fotball-idiot

De som ikke har sansen for fotball kan finne på en lang rekke negative utrykk om oss som har sansen for det. Men siden vi har Magnus Carlsen som fotball-interessert, så vil et hvert negativt uttrykk om en anstendig fotball-interessert kunne føre til en ugunstig diskreditering av personen som kommer med det negative utsagnet om den forball-interesserte fordi han eller hun er fotball-interessert.