Prossesser i FN angående forbrytelser mot menneskeheten i Nord Korea

I november i fjord skrev jeg en kommentar på bloggen angående situasjonen i Nord Korea (link). Det hadde vært en paneldiskusjon ved FNs menneskerettighetsråd i Sveits angående situasjonen i Nord Korea, og det var vitner til stede for å forklare hva de hadde opplevd i det landet. Dagens innlegg er ment å være ett slag oppfølgingsinnlegg rundt saken.

Nord Korea er et land i ekstrem fattigdom. Landet er preget av sultproblemer, og noen tyr til kannibalisme i forsøk på å overleve. Enkelte har blitt født og oppvokst i arbeidsleirer. De har kanskje blitt sendt dit av nord-koreanske statsansatte med de mest urimelige begrunnelser, som for eksempel at deres bestefar dro til Sør-Korea under krigen.

I disse leirene blir de utsatt for ideologisk hjernevasking. De som stiller spørsmål rundt noen som helst omstendigheter ved sin situasjon, blir henrettet offentlig, fordi de ifølge nord-koreanske statsansatte har begått en alvorlig kriminell handling ved å stille spørsmål. De blir også utsatt for ulike former for fysisk tortur.

Mot slutten av seansen var det en representant som mente at saken burde være på agendaen i sikkerhetrådet, fordi Kim Jong-Un var skyldig i forbrytelser mot menneskeheten som statsleder for Nord Korea.

I sikkerhetsrådet

En måned senere var saken inne i sikkerhetsrådet ( http://webtv.un.org/search/the-situation-in-the-democratic-peoples-republic-of-korea-security-council-7353rd-meeting/3958194597001?term=korea&languages=&sort=date) . De fleste representanter til stede mente at det var riktig av FN å ha saken på agendaen i sikkerhetsrådet. Disse mente at Nord-Korea burde søke hjelp, eller godta ekstern hjelp fra de internasjonale samfunn i å avvikle disse beskrevede arbeidsleirene. Det mest opplagte var at Nord-Korea burde søkt hjelp fra det internasjonale samfunn i få slutt på landets sultproblemer.

Representanten fra Kina var helt imot at saken skulle være på agendaen i sikkerhetrådet. Jeg tolket en holdning som var av nærmest panisk art. Likevel er det ikke til å komme fra at levevilkårene til fangene ved arbeidsleirene er av en slik art at det minner om en tragedie i europeisk historie, nemlig Nazi-tysklands behandling av jøder. "Aldri igjen Nazi-tysklands Auschwitz", er det kanskje lett for en typisk Europeisk politiker å si, men det ser ut til å være ingen substans i deres utsagn, da de helt klart vet av hvilke levevilkår som finnes i Nord-Korea.

Nord-Korea har en tendens til respondere på en slik måte at de ikke vil kommentere omstendigheter i eget land. I stedet ser man taler om menneskerettighetsbrudd i andre land, kanskje spesielt om Guantanamo under amerikanske myndigheter. Disse utsagnene mener jeg vitner om en ekstrem politisk inkompetanse, fordi det følger en tenkning som illustrerer fravær av essensiell logikk.

Deres holdning er omtrent slik: "Fordi vi ser menneskerettighetsbrudd i andre land, ser vi ikke nødvendigheten av å konfrontere menneskerettighetsbrudd av en mer alvorlig grad i eget land". Logisk ville vært: "Ja, vi må gjøre noe for å konfrontere menneskerettighetsbrudd i eget land, selv om vi er bevisst på at det kan finnes menneskerettighetsbrudd i andre nasjoner".

Nye påminnelser fra Geneva

I April i år kom det en ny runde påminnelser om menneskerettighetssituasjonen i Nord-Korea ( http://webtv.un.org/search/victims%E2%80%99-voices-a-conversation-on-north-korean-human-rights/4207187028001?term=north%20korea#full-text ). En antageligvis Nord-Koreansk representant, lyktes delvis i å sabotere hele seansen ved å prate midt under seansen. Han ble henvist flere ganger til at han ville bli gitt muligheten til å prate under spørsmålsrunden, men dette ville han ikke lytte til, og forstyrrelsen fortsatte over flere minutter, selv om hans mikrofon ble slått av.

Generalsekretæren avbrutte reiseplaner

19 Mai ble det annonsert at generalsekretæren Ban Ki-Moon skulle reise til en fabrikk i Nord-Korea for å forsøke å bedre situasjonen mellom de to koreanske landene (http://www.un.org/apps/news/story.asp?NewsID=50898#.VV36yrwvD0o ). Neste dag var disse reiseplanene kansellert, ikke grunnet Bans planer, men fordi Nord-Koreanske myndigheter endret formening, og ønsket ikke hans besøk likevel.

Jeg begynte å tenke at Nord-Koreas representanter gir så totalt blaffen i internasjonal opinion som man kan tenke seg. Hvis man skulle lage en liste over land som ikke ønsket generalsekretæren velkommen til enhver tid, så ender man antageligvis opp med en liste med kun ett innskriven og det er nettopp Nord-Korea.

Hva Nord-Korea er

Nord-Korea er en trist koreansk nasjon som er i alvorlig nød, og som på vegne av egen befolkning trenger internasjonal hjelp, men som ikke mottar denne hjelpen på grunn handlingene til sine ekstremt inkompetente statsmenn, som ikke ønsker denne hjelpen på vegne av egen befolkning. De nord-koreanske statsmenn er antageligvis fullt klar over hvor elendige de er til å bedre livet til egen befolkning. Det er derfor de terroriserer egen befolkning. De tilbyr egen befolkning å enten godta elendighet, eller bli utsatt for ytterligere elendighet eventuelt en offentlig henrettelse.


I den internasjonale arena ser det ut som Nord-Korea har ingen "venner". Nord-Koreanske statsmenn hadde kanskje en ubegrunnet forestilling om at de ville få hjelp fra Russland, men det får de neppe. Det tilsynelatende eneste Kim Jong-Un gjør på den internasjonale arena på vegne av sin nasjon, er å fremstå som en pigget kulefisk. (Bilde fra wikimedia)

Han  prøver å fremstille sin nasjon på en slik måte at eventuelle angripere ville angret sitt angrep, kanskje ved å fremstille egne militære kapasiteter til mye større enn de faktisk er. Altså en kortere fremstilling av Nord-Korea er en nasjon der hvor dets statsmenn har gitt opp, eller ikke bryr seg om å forbedre landet internt.

Noen vil kanskje påstå at dette er en ukorrekt fremstilling av Nord-Korea. Kanskje  mener de at alle parter, inkludert vesten, Nord-Korea og Sør-Korea, kommer med løgner om den faktiske situasjonen. Jeg er likevel rimelig sikker på at det representerer sannheten at det finnes et omfattende sultproblem i Nord-Korea, i tillegg til ofrenes beskrivelse av arbeidsleirer.

De som er av den oppfatning av at situasjonen i Nord-Korea er mye bedre enn slik som det fremstår av FNs menneskeretighetsråd, er individer som mener bedriver selvbedragstenkning. Om man er fra Nord-Korea, så ønsker man kanskje helst å tenke at Nord-Koreanske statsmenn ønsker nasjonens beste. Jeg våger å påstå at Nord-Koreanske statsmenn er ekstremt kyniske mennesker, som vil prioritere betingelser for egen overlevelse fremfor noe annet.

I et land som Norge tror jeg det er det flere betingelser for å danne seg et bilde om at det å være kynisk på vegne av egne interesser, på bekostning av andres interesser er galt. Hvilke betingelser må være til stede for at et menneske som anser seg for fornuftig, kommer til konklusjon at det som skader en annen også vil skade en selv?

Hva slags fremtidsutsikter finnes det for Nord-Korea per dags dato? Jeg tror vi kan vente oss et Nord-Korea der dets statsledere med over 1.50 eller 50% sannsynlighet vil forsøke å oppføre seg militært truende hvert eneste halvår i mange år fremover. Oddsen for betydelig intern bedring uten internsjonal hjelp, er kanskje 26 eller 3.8% per 5 år. Oddsen for at det internasjonale samfunn vil forsøke å presse Nord-Korea til samarbeid er kanskje 15 eller 6,6% per 5 år. Sjansen for at det internasjonale samfunn lykkes i å presse Nord-Korea til samarbeid per forsøk tror jeg er kanskje 38 eller 2,6%.

Den politiske bloggeir

Nok et innlegg jeg vet er av den sort som ikke er så populær blant bloggleser. Husk at jeg også bruker bloggen til å holde oversikt over egne vurderinger. Jeg synes det er viktig å alltid etter beste evne forsøke å se sannheten og deretter forholde seg til den.