De to sitrusplantene

For omtrent 2 år siden kjøpte jeg to sitrusplanter (les bloggen).

Jeg er rimelig sikker på at sitrontreet er dødt.

Jeg satte det fra meg ved hagen...

...og gav det litt jord og gjødsel, slik at jeg kan tenke at jeg ikke har gitt opp på sitrontreet for tidlig. Kumquat-planten lever videre. Jeg har i dag gitt den ny og større potte, lagt noen steiner i bunnen av potten, i tillegg til gjødsel og ny jord.


For to år siden hadde jeg ambisjoner å sette en ny og bedre standard for bloggen. Det ble ikke så mye av en ny æra. Jeg klarte bare å leve opp til min idee om ukentlig forutsigbarhet i 4 måneder.

Jeg føler de samme spørsmålene som jeg stilte da, kan stilles igjen: Har bloggen min blitt uinteressant? I hvilket tidsrom var bloggen på sitt beste? Hvilke ting var med på å gjøre bloggen bra? Kan det gjenskapes?

Noen tanker om generøsitet og livssyn

Bagwan Rajneesh fikk spørsmålet: “Er det noen del av kristendom, hinduisme, buddhisme, noen av de etablerte religionene som du mener er bra?” Hans svar var: “Ingenting er.”

Jeg tror det finnes ganske mange mennesker som er overbevist om at det aldri har kommet noe godt ut av religion. Hensikten med dagens innlegg er å prøve å vise at det kan finnes positiver sider ved religion, som et motsvar til forestillingen om at alt ved religion er ille.

I buddhisme er generøsitet en viktig verdi. Den første av Siddhattha Gotamas perfeksjoner var generøsitetsperfeksjonen (daana parami). Generøsitet kan være et godt ideal. Det er også større sjanse for at det kommer noe godt ut av den generøse handlingen, hvis det er gjort noen gode refleksjoner på forhånd. En buddhist vil kanskje reflektere over tre elementer:

-Hva har jeg å gi?
-Hva er sannheten om den eller de som ville blitt mottager av den generøse handlingen?
-Vil det forbli positive konsekvenser av handlingen i et lengre perspektiv?

Jeg har ikke en veldig god innsikt hva det buddhistiske livssynet er. Jeg har inntrykk av at det kan være viktig for en buddhist å reflektere over disse tre ting (giveren, mottageren, om det fungerer i lengden). Kanskje de vil filosofere over andre muligheter for hva som ville vært en god gjennomføring av generøsitet.

For meg virker det som en buddhist gjerne har det som førsteprioritet er å sikre seg mot å være kilden til noe vondt. Å gjøre noe som kan være kilden til noe godt, er mindre viktig enn å ta hensyn til førsteprioriteten. Hvis det er usikkerhet om involveringen vil føre til noe godt, er det slik at en buddhist gjerne vil unngå å involvere seg?

Mange situasjoner er slik at det er usikkerhet angående utfallet av en handling, selv om man mener godt ved det man gjør. Mange vil kanskje spørre: "Er det ikke godt nok at man mener vel med handlingene sine?" Dette blir kanskje uansett et sidespor i tematikken som det ikke er så viktig å ta opp i dagens innlegg.

Av og til er generøsitet enkelt å skjønne. La oss forestille oss en hund som kommer med en ball. På forhånd vet vi at hunden ikke har en vond fot eller at det ikke finnes noen annen helserisiko ved å løpe noen få meter etter ballen. Dersom du velger å kaste ballen til hunden, så vil hunden få en glede av å hente den. I det lengre løp kommer det ingen negative konsekvenser av denne handlingen.

Generøsitet mellom mennesker kan utspille seg omtrent slik: Jon ser muligheten til å være generøs. Han gjør en vurdering om Jan, som er den eventuelle mottager av den generøse handlingen, at det er et godt menneske med en god fornuft. Jon har også gjort en vurdering om at ingenting ved den generøse handlingen ville føre med seg noe negativt i et lengre perspektiv.

Etter å ha reflektert over den mulige handlingen, velger Jon å handle generøst. Jan blir glad av den generøse handlingen og klarer å uttrykke takknemlighet over handlingens verdi.

Kanskje vil Jan å spørre Jon om hvorfor han handlet så generøst. Jon svarer: "Siddhattha Gotama inspirerte meg til å gjøre denne handlingen." Hvis Jan var ignorant angående Jon sitt motiv, så ville han tenke: "Jon er vel egentlig motivert av grådighet og drømmen å bli belønnet i et fremtidig nytt liv?" I dette tilfellet er ikke Jan en slik ignorant person.

Denne generøse handlingen har fortsatt en positiv verdi, selv om Jon hadde blitt inspirert av en religion til å gjøre handlingen. Er det ikke også rimelig å si at det i dette tilfellet har kommet noe godt ut av den buddhistiske religion?


Rajneesh, som jeg nevnte i starten av innlegget, sa at beviset på at det ikke finnes noe bra ved religion er at verden er i et rot. Jeg tror Rajneesh kan ha sett gale sammenhenger. Hvis planeten jorden er i et rot, så kan det skyldes andre ting. Mangel på velfungerende generøsitet kan være et problem. Det største problemet er kanskje at det finnes for mange mennesker med en for grådig mentalitet. Å fjerne all religion ville kanskje utgjort liten forskjell.


Hva kan motivere et individ til å leve etter idealer om generøsitet? Et individ kan være motivert av tanken å en gang få tilbake noe for det man har gjort. Noen kan også føle glede av å gjøre generøse ting for andre. Disse kan være motiver for generøsitet blant ateister. La os forestille oss en ateist som har følgende to egenskaper:

A: Dette det er person som ikke ser at han vil få noe tilbake for en generøs handling.
B: Dette er en person som ikke har glede av å gjøre generøse ting for andre.

Hva kan motivere denne ateisten til å gjøre en generøs handling? Det er mulig at jeg har oversett noe, men for meg ser det ut som det er sant at ingenting kan motivere denne ateisten til å gjøre noe generøst, hvis både A og B er tilfelle.

Man kan potensielt stille spørsmålet til mange mennesker, altså: "Hva kan motivere et individ til å leve etter idealer om generøsitet?" En del folk vil kanskje si: "Jeg vet ikke, og jeg bryr meg ikke." Noen vil kanskje spørre: "Hvorfor skal man i det hele tatt velge å være generøs?"

Jeg tror det er en sannhet at livet på jorden vil dø ut fortere hvis det er for mye egoisme blant mennesker på planeten. Samtidig er det vel kanskje slik at det er lite man kan si til et veldig egoistisk menneske, med håp om at vedkommende skal velge mindre egoisme. En person med psykopatiske trekk vil kanskje anse generøsitet som den største ignoransen i universet.

Det finnes mange psykologiske aspekter ved å forsøke å være generøs. En del mennesker prøver kanskje generøsitet i en periode. Dersom det koster for mye for over for lang tid, så vil man sannsynligvis gi opp på prosjektet. Man kan handle i troen om at den som gir, vil få. Det kan likevel oppstå personlige erfaringer som peker i retning av at dette ikke stemmer.

Nå tenker kanskje bloggleser følgende: "Hva tror du blogGeir? Er slik at den som gir også får?" Akkurat i dag er jeg litt fristet til å si at det er bullshit. Den som har lest på bloggen min tidligere i år, skjønner kanskje at dette ikke er mitt endelige svar. Kanskje er det slik at den som gir også får. Kanskje det ikke er slik at den som gi også får.

I dagens innlegg har jeg ikke foreslått at det finnes fordeler med det buddhistiske livssynet som ateistene ikke ser. Jeg gjentar det jeg skrev tidligere: Hensikten med dagens innlegg er å vise at det kan finnes positive sider ved religion.

Om bloggleser finner noen interessante ideer i dagens innlegg, så vit: En hovedsaklig inspirasjon til å skrive dagens innlegg kom som konsekvens av at jeg så at Pawel hadde kommet med en konstruktiv tilbakemelding sist gang jeg skrev om livssyn (under overskriften: Kanskje). Takk til Pawel.

Jeg må også nevne at jeg har kommet over Youtube-kanalen til buddhistmunken Ajahn Sona, og at jeg burde ha satt av mer tid til å forstå buddhismen.

Noen tanker om kryptovaluta

Det er mange aspekter ved kryptovaluta (krypto) som jeg ikke forstår. Jeg har lagt merke til at kryptovaluten BCT (Bitcoin) har fått et svært stort strømforbruk. Hva er det som foregår? Jeg har funnet en graf fra blockchain.com og en fra cbeci.org og plassert dem ved siden av hverandre.

Den øverste grafen viser hvor mange BTC som har blitt produsert over tid. Den andre viser en gjetning om hvor mye strøm som går med til BTC. Frem til år 2016 kunne man kanskje ignorert strømforbruket, men strømforbruket har steget krafig siden.

Strømforbruket gikk fra 3.8 TWh til 28.6 TWh på to år siden januar 2016. Den 3. januar 2020 lå strømforbruket på 73.4 TWh. Den 20. mars 2021 lå strømforbruket på 131.6 TWh. Tendensen med BTC er at strømforbruket stadig øker, selv om det allerede er høyt. Hvorhen bærer dette?

Selv om det bare er omtrent 2,3 millioner BTC igjen å mine, så vil maksforsyningen av BTC være nådd omtrent i 2140, hvis alt blir minet (se wikipedia). Min gjetning er at BTC vil være verdiløs før 2075, nettopp på grunn av det høye strømforbruket.


Det kan være veldig vanskelig å forstå hva en kryptovaluta er rent teknologisk sett. Hvis man kunnes sett all koden involvert i en enhet av en kryptovaluta på en skjerm, hvor stor skjerm ville man trenge for å se alt?

Endrer kryptovalutaen form over tid? Hvorfor er det slik at noen kryptovalutaer endrer form over tid, mens andre ikke gjør det? Hva var logikken bak designvalget? Hvor mye strøm gikk med til å skape en enhet av kryptovalutaen?


Det er kanskje viktigere å forstå hva en kryptovaluta kan lykkes med, i stedet for å forstå hva det er.

Her er en liste over ting en kryptovaluta kan lykkes med:

-Å være energieffektiv.
-Å ha rask transaksjonshastighet.
-Å ha en maksimal forsyning.
-Å være trygg mot hacking og andre dataangrep.
-Å være tillitsverdig (i alle ledd).
-Å unngå mellommenn i transaksjonene.
-Å være desentralisert.
-Å ta god hensyn til brukerens personvern.

I tillegg kommer flere punkter som skaperen av valutaen har lite kontroll over:

-Om folk har tro på valutaen.
-Om den holder seg i verdi.
-Om den står fare for myndighetsinnblanding.
-Om markedet overpriser valutaen (for eksempel om det har oppstått en boble som vil sprekke).
-Om brukeren av valutaen mister passordet sitt eller ikke (Man mister sine verdier om man mister sitt passord).

Nettsiden coinmarketcap.com lister per dags dato opp 4472 cryptovalutaer der 1053 av dem er såkalte mynter og 3418 er tokener. Jeg orker bare å forsøke å forstå noen av dem.

Jeg har fått inntrykk av av ADA (Cardano) er en bedre kryptovaluta enn BTC. Om det er en av de bedre kryptovalutane vet jeg ikke. Jeg vet ikke hvordan jeg skal faktasjekke påstander om energieffektivitet.

Per dags dato har ADA nådd 71% av maksimalforsyningen av mynter i sirkulasjon. Jeg liker utsagnet om at ADA går gjennom en fagfellevurdering forskningsprosess (peer review research). Jeg tror ADA treffer på noen viktige parameter.

Jeg har ikke skrevet dagens innlegg for å lage reklame for en kryptovaluta, men heller for å advare om tunnelsyn på vegne av BTC. Jack Dorsey (grunnlegger av Twitter) ser ut til å ha fått BTC-tunnelsyn.

Jeg har aldri brukt krypto, men jeg har observert hvordan andre har brukt det. Når man bruker funksjonen "super chat" i YouTube for å donere penger, så tar Google 30% av de pengene. Dette er ganske grådig av Google og det er ganske forståelig at noen vil bruke krypto for å donere mest mulig av pengene til riktig person.

Akkurat nå ser det ut til å være mange forskjellige kryptovaluta-bobler. Det kan bli interessant å se hvilke av de som klarer seg. Om det er en ting jeg skjønner lite av, så må det være at det finnes så mange mennesker som investerer i ting de ikke forstår. Det hele minner litt om episoden "Jabberwocky" fra serien Better Off Ted eller den fiksjonelle Retro Encabulator enheten (youtube 1 og 2).

Kanskje

Mange livssynspørsmål formlueres ofte med hensikt å få et svar som enten er "ja" eller "nei". Det finnes andre svar som jeg mener kan være bedre. Man kan si: "Jeg trenger ikke å ta stilling til spørsmålet og gir derfor ikke et svar." Et annet alernativ er å si: "Kanskje." Det siste svaret bør kanskje kommen med en lengre forklaring. I dagens innlegg kommer en vudering av forskjellinge livssynsspørsmål.


Finnes det en gud? Folk har forskjellig oppfating av ordet. Er denne guden et vesen som ikke begår noen form for feil? Når jeg ser rundt meg på den verden som jeg lever i, virker det veldig unaturlig å mene at feil ikke har blitt begått.

For meg ser det ut som om at det er umulig at det kan eksistere et guddommelig vesen som har de to egenskapene (kun en + ingen feil gjort). Jeg ser ingen grunn til å gi tanken mye oppmerksomhet. Jeg legger likevel igjen en liten flis av et "kanskje" til tematikken.


Finnes det flere guder? For eksempel gudene Shiv og Vishnu fra hinduismen? Jeg ser ikke noen grunn til at det skal være mer ulogisk å tro på mange guder, fremfor bare en. Om det er feil som er begått, så finnes det flere enn kun ett vesen å peke på som ansvalig for feilene.

Det kan være at det også finnes flere forskjelling oppfatninger om av hva de hinduistiske gudene er. Jeg oppfatter beskrivelen av Shiv som et vesen som er i stand til å innrømme feil. Jeg må derfor legge igjen en større flis av et "kanskje" til gudene i hinduismen.


Hva med Moses? Kanskje han rett og slett fant opp De ti bud. Det er definitivt plass for et "kanskje" her. Bare fordi at en person påstår å nådd kontakt med et gudevesen, betyr ikke det nødvendigvis at vedkommende faktisk har nådd kontakt med et slikt vesen.

Er det forresten mulig for noen som helst å nå kontakt med et gudevesen? Kanskje opplevd kontakt med en gudeskikkelse, egentlig er en form for selvbedrag.


Hva med karma? Ordet kan forstås som en vennlig og konstruktiv advarsel om at alle dine handlinger vil ha konsekvenser. De karmiske konsekvensene kan slå inn underveis i det livet man lever. Hvis du gjør noe som du vet er galt, så kommer det negative konsekvenser fra det. Disse negative konsekvensene vil før eller siden ramme deg selv.

Hvis du gjør noe som du mener er rett, så kan det komme positvie konsekvenser av det. Ydmykhet er et essensielt konsept innen forståelsen av karma. Selv om man mener at man gjør noe som er rett, så bør man ikke ta for gitt at det også er rett. I mange situasoner er også slik at det er vanskelig å si hva som er rett.

Hvis man for eksempel har blitt dratt inn i en krig, er det ikke nødvendigvis lett å si hva som er det riktige valgtet. Kanskje har et rimelig fredsforslag har blitt avvist av motparten. Kanskje motparten er drevet av grådige ambisjoner. Det blir kanskje mest galt å velge å ikke kjempe. Det bør være av relevanse hva ens tankemønster er, når man er plassert i en komplisert situasjon.

Hvorfor skal man forresten tro på karma? For mange mennesker er det naturlig å tro på at det kan finnes en form for rettferdighet i det universet man lever i. Altarnativt kan man tenke at det ikke finnes noen rettferdighet i universet. Man kan tenke at det kun eksisterer uendelig urettferdighet. Kanskje er dette et riktig perspektiv, men det er samtidig også en depressiv måte å tenke på.

Er ikke urettferdihet uunngåelig uansett? La oss forestille oss at det finnes en grønn elefant blant 100 grå. Den grønne elefanten gjør mye bra for sitt elefantsamfunn, men de grå elefantene fokuserer kun på den grønne elefantens utseende. Uansett hva den grønne elefanten gjør, så misliker de grå elefantene hva de ser. Den grønne får en livsstilværelse hvor det ser ut til å være umulig for den å skape noen form for god karma.

Videre kan vi forestille oss at det finnes en blå og en rosa koala. Den blå koalaen har lett for å like alt den rose koalaen gjør. På samme måte har den rosa koalaen lett for å like alt den blå koalaen gjør. Det ser ut som om begge har fått veldig enkle betingelser for å skape god karma.

Noen blir tilbudt situasjoner hvor det tilsynelatende er lett å skape god karma, mens andre blir tilbudt situasjoener hvor det tilsynelatende er umulig å skape god karma. Blir ikke det i seg selv urettferdig?

Hvordan bør egentlig karma fungere? En del av tanken er at man kan leve uendelig mange liv. Det ville kanskje vært helt urimelig om man skal leve svært mange vanskelige liv, før et godt liv kommer. Å la noen leve 1000 vanskelige liv, før vedkommende får levd et godt liv, høres urimlig ut. Hvilken mekanisme skulle garantere for at karma skulle fungere rettferdig?

Er tanken om karma avhengig av at det finnes en eller flere gudevesen som kan se inn i noens karma, for så å vurdere hva det neste skal være?

Kanskje karma eksister. Kanskje det også er slik at ingen mennesker i verdenshistorien vil kunne vite hvordan den fungerer. Jeg tror det finnes mange misforståelser angående karma. Det er ingen grunn til å påstå om hunder eller slanger, at de har en sjel fra et menneske som har fått en straff fra et tidligere liv.


Hva med Buddha? Hans fornavn var Siddhartha. Etternavnet var Gautama. Buddha var en ærestittel som kom lenge etter hans død. "Sid-dh-aar-tha Gåtoma Boo-th-ha" er riktig uttalelese av navnet. I det devanāgarīske skriftspråket finnes det tegn for lyder som ikke finnes i engelsk og norsk språk.

Buddha påsto at han hadde levd flere liv før sitt nåværende liv. Noen ganger hadde han levd som noe annet enn ett menneske. Fra et tidligere liv, kom en spådom om at han ville søke å øve seg i de ti perfeksjonene i sitt liv som Gautama.

Jeg tror at Buddha var et godt menneske. Det virker likevel for meg som ganske unaturlig å kunne tro at noen kan ha husket sine tidligere liv. Kanskje Buddha kun var en person som hadde en litt kreativ fantasi. Siden jeg allerede sagt "kanskje" til flere andre livssyn, så er det rimelig at jeg også sier "kanskje" angående muligheten for at Buddha hadde klart å sanse elementer av tidligere liv.


Hva med himmel og helvete?

Noen har det livssynet at når livet på jorden tar slutt, blir man dømt og sendt enten til himmelen eller helvete. Noen tar også ibruk ordet "evighet" for å beskrivede lengden av oppholdet. Andre har den forestillingen at man kan arbeide seg ut av helvete, hvis man begynner å gjøre de riktige tingene.

Evighet og uendelighet er et veldig stort tall. At noen kan bli sendt til himmelen eller helvete til evig tid, er en idee jeg ikke tror på. Hvis man tar bort ordet "evig" fra forestillingen om himmel og helvete, så har man likevel en forestilling som kan minne litt om karma.

Hvilke mekanismer skulle garantere himmelen forble et godt sted? Hva om demoner og djevler tok over makten over det som skulle ha vært himmelen, for så å rasere det?


Hva med djevelen, djevler og demoner?

Noen forestiller seg at den elendigheten som finnes i verden, skyldes at verden egentlig er en slags lekeplass for en "djevel", djevler eller demoner. Ifølge ideen om karma, skal vel også disse også lide konsekvenser av de negative ting de gjør? Jeg klarer ikke å komme opp med noen meningsfulle forestillinger i forhold til disse ideene.


Hva med tanken om at vi lever i en simulert verden?

Elon Musk har flere ganger uttrykt at han tror vi lever i en simulert verden. Under en teknologikonferanse for noen år siden, fikk han spørsmålet fra en publikummer. Musk svarte: "Enten vil menneskeheten skape en simulert verden, eller så vil sivilisasjonen slutte å eksistere." Han ønsket ikke å svare ja eller nei på spørmålet, kun at det er overveldende sannynlig at vi lever i en simulasjon.

Det finnes mange forskjellige serier og filmer som handler ulike forestillinger av simulert virkelighet. S1E4 av "Rick and Morty" handler om hvordan Rick forsøker slippe løs fra en simulert verden. Hans første strategi er å forsøke overbelaste slimulasjonen. Han forestilte seg at simulasjonen ville ende opp med å krasje som konsekvens av overbelastingen og når den dermed frøs fast for en kortere periode, ville han ha mulighet til å slippe fri. Jeg vil ikke lage en spoiler i dagens blogginnlegg om det fungerte.

Tenk om folk på jorden begynner å tenke at det er noe de kan gjøre for å slippe ut av en verden de tror er simulert? For meg virker det som disse type ideer har en veldig liten nytte for noen. For noen er det potesielt skadelig å tro at man lever i en simulert virkelighet. Det er forresten litt krevende å skulle faktasjekke ulike utsagn om hvordan en slik virkelighetsforståelse har påvirket folk til å begå selvmord, eller fått dem til drepe andre mennesker.


Hva med Interational Humanist and Ethical Union? (IHEU)?

Å kunne forholde seg til en ikke-religiøs livssynsgruppe kan være veldig nyttig for enkelte mennesker.


Hva med skjebne?

Jeg skrev om det på bloggen i fjor. Av og til skønner jeg skjebnen underveis som den skjer. I skrivende stund kommer jeg på at det er skjebnebestemt at jeg stadig vil glemme hva jeg har skrevet om skjebne på bloggen.


Vil alt liv i universet for evig dø ut?

Astronomene har oppdaget at det synelige universet utvider seg. Hvis det fortsetter å utvide seg over mange milloner år, så vil det få en form som gjør at liv ikke kan eksistere i det.

Noen anstronomer vil se på de data som er tilgjengelig og si: "Fordi jeg ikke finner noen vitenskaplige ideer om hvordan universet skal kunne trekke seg sammen, må jeg også tro at alt liv i universet vil dø ut ved et tidspunkt. Videre må jeg tro at liv aldri vil eksistere igjen, etter at dette har skjedd."

Andre astronomer vil kanskje si: "Ja, jeg ser at jeg ikke har funnet informasjon som tilsier at universet kan trekke seg sammen, men kan jeg virkelig velge å tro at det vil komme en tid der alt liv i hele universet vil dø ut, for så å aldri eksistere igjen? Kanskje det er noe ved universet som jeg ikke forstår." Kan et slikt perspektiv sammenlignes med enkelte religiøse perspektiver?

Uendelighet og evighet er et veldig stort tall. Det er større enn tallet 10^(10^100). Dette tallet kalles for en googolplex. Tid, rom og tid-rom har vel allerede eksistert mye lengre enn en googolplex år? Kan det forresten være at universet er mer enn en googolplex lysår større enn avsanden mellom jorden og den fjerneste stjernen som kan ses fra jorden? .


Jeg tror det er lurt å ikke tenke for mye på livssyn og livssynsspørmål. Det er vel kanskje også best å ikke reflektere for mye over hva som kan komme fra fruktene av ens handliger.