Onkel Geir planter en potet

På våren 2019 skaffet jeg meg to sitrusplanter.  Jeg trodde i utgangspunktet at det ville være mulig å holde disse i live dersom jeg tok dem innendørs hver høst. Jeg fant ut at det er for lite naturlig lys igjennom den norske vinteren til å holde slike planter i live over flere år.

Sitrontreet døde i løpet av sommeren 2021. Det kan være interessant å følge med på hvor lang tid det tar før det råtner. Kumquat-treet døde i løpet av vinteren og ligger i nærheten.

I dag har jeg plantet en potet. Jeg har i noen uker prøvd å få med meg min nevø, Teodor, til å være med på prosjektet, men han har frem til i dag sagt at det hørtes kjedelig ut. Det er han som har tatt dette fine bilde av meg og Fredrik (som er bror til Teodor).

Det har ikke vokst så mye ut av poteten av røtter på forhånd. Det er tipping fra min side om dette er riktig måte å gjøre det på. Å plante en potet kan vel ikke gjøres på feil måte?

Det kan bli interessant å se om det vokser noe opp fra dette gresset en dag.

Til slutt et bilde som ikke har noe med potet-dyrking å gjøre: Teodor ville at jeg skulle ta dette bildet av han og legge det ut på bloggen. Han ville ikke gi noen videre kommentar.

Hvorfor ble det krig?

Krigen i Ukraina pågår fortsatt. Kanskje vil den pågå i lang tid fremover. En mulig forklaring for at det ble krig, går ut på at makten i Russland har adoptert en militærimperialistisk filosofi der har som amibsjon å bli en global supermakt ved å erobre andre land med sin militærmakt.

Jeg har i nyere tid lært om Aleksandr Dugin. Han har i mange år sagt at Russland burde invadere hele Ukraina. Det er flere som peker på at det er likhet mellom det Dugin har sagt og det makten i Russland gjør. Ifølge Dugin ville en invasjon av Ukraina føre til storhet for Russland.

De fleste vil kanskje si at Dugin har kommet med helt sinnssyke ideer. Dugin burde kanskje spørre seg selv om han har psykopatiske karaktertrekk. Denne invasjonen fører ikke til storhet, men elendighet til Russland og hele planeten.


En annen mulig forklaring er at russiske sikkerhetshensyn ikke ble imøtekommet. I nyere tid har jeg hørt om John Mearsheimer. Russland har uttrykt at de anser NATO som en eksistensiell trussel for for dem.

Mearsheimer mener at det er irrelevant om Russland genuint mener det de sier. Det eneste som betyr noe er at man burde forvente en militær reaksjon fra Russland dersom deres krav ikke ble imøtekommet, fordi Russland anser seg selv som en sterk militærmakt samtidig som de anser Ukraina som en svak militærmakt.

Jeg tror Mearsheimer ville slitt med sine argumenter i en offentlig debatt med en meningsmotstander. For meg virker det som om det er av stor betydning om det man sier i en slik situasjon er genuint ment eller ikke. Hvis det ikke dreier seg om Russlands sikkerhet, så kan det være at det er militærimperialisme Russland driver med. Makteliten i Russland er potensielt inspirert av Dugin eller lignende tanker.

Før krigen var Tyskland villig til å garantere et veto mot et Ukrainsk NATO-medlemskap for å unngå en større konflikt. Dette burde være godt nok med hensyn å imøtekomme russiske sikkerhetsinteresser. Ukraina var ihvertfall ikke i nærheten av å bli NATO-medlem.

Ved invasjonens start påsto Russland at det var nødvendig for Russland å de-nazifisere Ukraina. Det er ikke sant at det ukrainske samfunnet er dominert av nazisme. Det hovedsaklige krigsmålet til Russland er altså basert på en løgn. Dette er den største indikatoren på at Russland driver med en imperialistisk motivert invasjon. Denne invasjonen er isåfall en eksistensiell trussel for Ukraina.


Jeg har hørt flere kilder påstå at Russland var redd for eksempelets makt. Jeg skulle gjerne hørt en detaljert forklaring hver gang dette nevnes. Det blir påstått at Russland ikke tåler tanken av et Ukraina med et velfungerende liberalt demokrati. Kanskje dette var mer en delvis årsak og ikke en dominerende årsak.

Kanskje Russland i større grad fryktet at Ukriana over tid ville få et så velfungerende militære at en potensiell fremtidig invasjon ikke lengre var mulig.


Kanskje finnes det mange andre forklaringer hvorfor det ble krig. Jeg føler meg i utgangspunktet som for inkompetent til å mene så mye om saken. Kanskje det nå er mer nyttig å spørre: Hva slags krig er det?

Per dags dato det tydelig at det ikke er en lynkrig. Kanskje er en krig som først er over når en part går tom for tanks, fly, våpen, ammunisjon og personell til å utkjempe krigen.

Ingen vet hvor mye angriperne er villig til å ofte for å vinne krigen. Kanskje de ikke har tenkt på disse tallene på forhånd. Offentligheten vet heller ikke hvor mange tanks de har. De har kanskje oppgitt falske tall for å virke avskrekkende.

Vil de ofre 500 000 av sine egne soldater? Vil de ofre 5000 tanks? Kan det forresten også være slik at makteliten i Russland består av mennesker som mangler empati for andre?


Jeg synes nå det er litt mer interessant å følge med det som skjer i USA. I et telefonintervju med Fox Business (21. mars) sa Trump at USA burde gjøre mye mer for Ukraina. Han påsto også at USA ikke var verdensledende i kampen mot Russland og han mente at det er viktig for USA å være verdensledende nå.

Videre sa han at USA burde donert jagerfly til Ukraina. Ettersom makten i Russland har truet med N-ordet (nuclear), så burde USA svare på en slik måte at Russland skjønner at USA er klar for å bruke sine atomvåpen om det skulle bli nødvendig.

Ved spørsmål om den russiske presidenten er tilregnelig, svarte Trump at presidenten har forandret seg. Jeg tolker hans videre svar at han likevel ville forsøke å bygge en god relasjon Russland.

Jeg skjønner det slik at Fox Business og Fox News uformelt er TV-kanalene til det republikanske partiet. Kanskje har de også et slags monopol på Trump. Likevel var det etter min mening et opplysende intervju.

USA har et helt annet politisk system enn det vi har i Norge. Jeg tolker det slik at Trump uformelt er talsperson for forsvarpolitikken til det republikanske parti. Selv om Trump har en lang historikk med å lyve, tror jeg har svarer ærlig i dette intervjuet.

Per dags dato virker det for meg som om det er 95% sjanse for at Trump vil være republikanernes kandidat ved valget i 2024. Deretter er det etter min mening 50% sjanse for at han også vinner valget. Hvis demokratene velger en svak kandidat, blir hans sjanser enda større. Hvis krigen fortsatt pågår i 2025, så er det mulig at Ukraina får så mye utstyr fra USA at de har mulighet til å ydmyke russerne.


Det finnes mange analyser på om krigen kunne vært unngått. I desember 1994 signerte Russland, Storbritannia og USA en avtale som på engelsk ble kalt "Budapest Memorandum on Security Assurances". Av en eller annen grunn var det viktig å få Hviterussland, Kasakhstan og Ukraina til å gi fra seg sine atomvåpen.

Ukraina gikk med på å gi fra seg sine atomvåpen antageligvis fordi at de trodde de hadde nok sikkerhetsgarantier til å unngå potensielle eksistensielle trusler mot seg. Per dags dato kan vi se at dette er en elendig avtale for Ukraina ettersom den ikke gir noen som helst form for sikkerhet.

Kanskje den historiske lærepengen er at ingen land bør gi fra seg sine atomvåpen med mindre de får på plass en avtale som genuint gir sikkerhet. For meg virker det som et minimum for en slik avtale burde ha inneholdt garantier for amerikanske soldater på ukrainsk territorium i tilfelle av en invasjon.

Jeg noterer meg forøvrig at Mearsheimer i 1993 skrev en artikkel der han advarte om hva som kunne skje dersom Ukraina skulle gi fra seg sine atomvåpen.


Jeg vil avslutte innlegget med på påpeke noen omstendigheter ved norsk politikk. Såvidt jeg kan se, så har hverken SV eller Rødt satt igang noen prosess for å revurdere sitt standpunkt angående NATO. De vil fortsatt ha Norge ut av denne forsvarsalliansen.

Per dags dato ser det ut som galskap å ville ta Norge ut av NATO. Uten NATO så har Norge ingen sikkerhet. Et alternativ med en nordisk forsvarsallianse gir også ingen sikkerhet til Norge. Jeg kan ha oversett noe, men for meg virker det som om SV og Rødt vil bli nådeløst ydmyket dersom en TV-debatt om dette blir tatt av for eksempel NRK i nær fremtid.

Noen tanker om krigen i Ukraina

Omtrentlig for en uke siden tenkte jeg at det kanskje ikke kom til å bli noen større konflikt mellom Ukraina og Russland. Amerikansk etterretning hadde påstått at en russisk invasjon av Ukraina kom til å skje onsdag den 16. februar. Dette skjedde ikke. Jeg tenkte at ingen ville tjene noe på en større konflikt. Om en invasjon likevel skulle finne sted, ville jeg forventet at konfliktens mål ville dreie seg om kun Luhansk og Donbas.

I dag foregår det som ser ut som en full invasjon av hele Ukraina. Hovedstaden, Kyiv, kan falle i løpet av få dager. I situasjonen der det var ord mot ord mellom amerikansk etterretning og Putin, viser det seg at det er Putin som er løgneren. Putin sine valg har nå forandret hele Europa. Norske politikere må forholde seg til en ny virkelighet.


Noen tanker om det politiske landskapet i Norge.

Per dags dato er det fortsatt slik av partiene Rødt og SV er for at Norge skal melde seg ut av NATO. I fjor skrev jeg om problematiske sider ved NATO. Jeg synes fortsatt det var ganske respektløst av amerikansk etterretning å ubegrunnet spionere på mål i Norge. Det kan tenkes at denne praksisen fortsatt foregår.

Jeg har fått et inntrykk av at NATO som et slags hegemoni der USA har dominerende makt. Jeg opplevde det som svært ubehagelig å se Donald Trump opptre som president. Han er uforutsigbar. I en maktposisjon kan han potensielt skape alvorlige problemer for NATO. Jeg noterer meg forøvrig at Trump ikke ønsker å ta avstand fra Russland sine handlinger, noe jeg anser som svært flaut på vegne av det republikanske partiet.

Det største problemet med en full invasjon av Ukraina, er at det tilsvarer maksimal aggresjon fra russisk side og at det dermed ser ut som om alt diplomatisk handlingsrom for å deeskalere konflikten er borte. Uansett hva slag negative sider det eventuelt eksisterer ved NATO, tror jeg det nå er naturlig for både SV og Rødt å sette i gang en prosess der de revurderer sitt standpunkt i forhold til NATO.

Det mest nyttige innspillet i forhold til den nåværende situasjonen kommer etter min mening fra Guri Melby (Venstre), som mener at Norge bør være i stand til å tenke selvstendig når det kommer til å tenke ut fornuftige sanksjoner mot Russland. Jeg anbefaler debatten som NRK tok i går.

Jeg ser ikke bort fra det kan komme en lang rekke kreative sanksjoner. Kanskje blir russiske og hviterussiske fotballag kastet ut av alle internasjonale turneringer.

Min eneste konstruktive idee i forhold til krisen, er at det kan være nyttig å lære seg ukrainsk som del av å gi flyktningene en vennlig velkomst.

Situasjoner som truer verdensfreden

Per dags dato tror jeg det i hovedsak er 3 situasjoner som truer verdensfreden. Nord-Koreas ambisjoner om både å skaffe og bruke atomvåpen er den første. Kinas ambisjoner om å invadere Taiwan er den andre. Den tredje dreier som Russlands oppførsel i forhold til Ukraina.

Nord-Korea har et sted mellom 30 og 40 atomvåpen. Makthaverne i landet fremstår ofte som urimelige. Per dags dato finnes det ingen reel trussel om at skal invadere noe annet land. Derfor kanskje like greit å la være å spekulerer om denne situasjon i dagens innlegg.

Relasjonen mellom Kina og Taiwan har blitt svært dårlig. Kina har gjennomført svært mange millitærøvelser nær Taiwan. Det er svært mange utenlandskeide fabrikker i Kina. Et brudd i handel med Kina ville ført til enorme økonomiske kostnader for både Kina og resten av verden.

Kanskje er det slik at verden burde kjørt sanksjoner mot Kina grunnet menneskerettighetsbrudd mot uighurer. USA og vestens holdning ser ut til å være at økonomi er viktigere enn å kjempe mot disse menneskerettighetsbruddene.

En invasjon mot Taiwan ville vært så alvorlig at USA og vesten ikke ville hatt noe annet valg enn å innføre sanksjoner mot Kina. Det er også mulig at land som Japan og USA ville blitt dratt inn i konflikten militært. Jeg tror derfor det er usannsynlig at Kina erklærer krig i nær fremtid.


Om Russland og Ukraina.

På våren i fjor oppsto det som blir omtalt som en Russo-Ukrainsk krise. Russland har i to runder hatt en kraftig militær oppbygning nær grensen til Ukraina. Russland og Ukraina er allerede i krig med hverandre. Pro-russiske og russiske styrker kontrollerer Krim og Donbas. Amerikas president, Joe Biden, har uttrykt i media at han tror Russland vil sette igang en større invasjon av Ukraina. Russiske myndigheter påstår at de kun beveger tropper innenfor eget territorium og at Ukraina har ingenting å frykte.

På sommeren 2021 ble det publisert en artikkel av den russiske presidenten, Vladimir Putin, som var oversatt til engelsk og het "On the Historical Unity of Russians and Ukrainians". Ukrainske faktasjekkere publiserte en gjennomgang av artikkelen der de fant 11 tilfeller av usannheter i teksten. De fant også 14 tilfeller av det de omtalte som manipulasjon. Tematikkene som ble berørt dreide som om økonomi, styresett, regionene Krim og Donbas, i tillegg til historie.

Jeg vil mene at artikkelen til Putin bør ha en høy nyhetsverdi. Hvis faktasjekkerne har rett, så kunne man tatt en gjennomgang på TV om det. Man kunne også tatt en gjennomgang om den bør anses som truende. Putin skrev: "It would not be an exaggeration to say that the path of forced assimilation, the formation of an ethnically pure Ukrainian state, aggressive towards Russia, is comparable in its consequences to the use of weapons of mass destruction against us."

Putin avsluttet med å skrive: "Russia has never been and will never be ”anti-Ukraine“. And what Ukraine will be – it is up to its citizens to decide." Det siste utsagnet, hvis man legger særdeles vekt på det, betyr vel at Putin hevder å respektere ukrainsk demokrati. Det antageligvis det den russiske befolkningen forventer.

Jeg kjenner ikke til russisk eller ukrainsk historie noe godt. Å hevde at disse folkegruppene er det samme folk, er kanskje som å hevde at nordmenn og dansker er samme folk. Norsk og dansk språk er omtrentlig det samme. Noen kulturtrekk er like. Det finnes ingen grunn til at Norge og Danmark noen gang ville bli en nasjon, men det finnes veldig god grunn til at Norge og Danmark burde opprettholde en positiv relasjon med hverandre.

Det kan være at store deler av russisk befolkning er enig i utsagnet. Samtidig vil jeg anta store deler av ukrainsk befolkning er uenig i utsagnet. Jeg antar at et mer utbredt ukrainsk perspektiv er som følgende: Krim og Donbas er Ukrainsk territorium og Russland har ingen rett til å ta det. Putin er årsaken til at det er krig mellom landene. Hvis han virkelig mente russerne og ukrainerne var samme folk, så burde han unngått å drepe ukrainske borgere.

Jeg synes det er rimelig å nevne demografiske språk-kart over Ukraina. Russisk er det dominerende språket på Krim. Mindre enn 20 % av befolkningen på Krim snakker ukrainsk. Den offentlige opinion på Krim er et relevant tema. Flertallet av befolkningen på Krim ser ut til å være i favør av annekteringen av Krim av Russland. Kanskje språk og offentlig opinion henger sammen.

Russland har også investert mye ressurser på Krim. Tanken er antageligvis at en økt levestandard vil bidra til at flertallet av lokalbefolkningen vil fortsette å akseptere annekteringen. Jeg kan ikke forestille meg en noen avtale der Russland går med på å forlate Krim. Samtidig er det slik at store deler av den ukrainske befolkningen ikke aksepterer annekteringen. Den ukrainske befolkningen kommer neppe til å noen gang velge en president som ville akseptere annekteringen.


Om det politiske landskapet i Ukraina.

Demokratiet i Ukraina er skjørt. Ifølge demokrati-indeksen som EIU publiserer, så forverret demokratiet seg betydelig under pro-russike presidenten, Viktor Janukovitsj, som styrte mellom 2010 og 2014. Siden da forbedret demokratiet seg kun i 2015 og i 2019. Om man skal tro blindt på disse tallene, så må man konkludere med at demokratiet i Ukraina var betraktelig mer velfungerende da Viktor Jusjtsjenko var president (2005-2010), enn det er i dag.

Volodymyr Zelenskyj og Petro Porosjenko de mest populære kandidatene i meningmåliger for det presidentvalget i 2024. Porosjenko ble negativt berørt av de lekkede dokumentene kalt "Panama Papers". Zelenskyj ble negativt berørt av de lekkede dokumentene kalt "Pandora Papers".

Porosjenko har blitt anklaget for statsforræderi. Jeg må innrømme at jeg mistenker at dette er politisk motiverte anklager, selv om jeg ikke har noen god innsikt i saken. Kanskje Zelenskyj sin indre komiker tenkte det kunne være litt morsomt med falske anklager. Hvis flertallet av det ukrainske folket mener at dette er politisk motivert, så kan de gå utover populariteten til Zelenskyj.


Om det politiske landskapet i Russland.

Ifølge EIU sin demokrati-indeks så ble Russland mer autoritært på hver eneste måling mellom 2006 og 2018. Russland ble mye mer autoritært mellom 2008 og 2012. Da var det Dmitrij Medvedev som var president. Kanskje det var Putin som hadde den reelle makten i denne perioden. Isåfall har han hatt dominerende makt siden år 2000.

I utgangspunktet kan det være vanskelig å skille mellom hva som er reelt og hva som propaganda når det gjelder russisk politikk og samfunn. Det kan være vanskelig å vite hva som er reelt når det kommer til den russiske befolkningens oppfatning av Putin. Han har slitt på ulike meningsmålinger siden 2018. Det må jeg anta er reelt.

Aleksej Navalnyj, som er lederen for det politiske partiet Rossiya Budushchego, sitter i et russisk fengsel. Den mest grunnleggende årsaken til at Navalnyj er fengslet er mest sannsynlig at Putin følte seg truet av denne politikeren. Å forsøke å selge en annen fortelling om situasjonen, er etter min mening et håpløst prosjekt.

Jeg må innrømme at jeg har liten innsikt i russisk politikk. Jeg har inntrykk av at det russiske folket er sterkt imot en større eskalering av konklikten mot Ukraina. Jeg tror at Putin vet dette og at han til en viss grad tilpasser seg den offentlige opinionen.


Om debatten på NRK

I Norge har NRK et slags ufrivillig monopol på TV-debatter. Har et inntrykk av Norge, EUs, NATOs og USAs relasjon til Russland i utgangpunktet har vært debattert for lite. Det er som om et reelt inntrykk av at det kan bli storkrig, er hva som skal til for at den debatten tas.

Jeg føler at jeg vet for lite om internasjonal politikk til å si om dette var en god debatt eller ikke. Jeg har ikke visst om avtalen NATO gjorde med Russland om å ikke ekspandere østover, som NATO senere brøt. Jeg antar derfor at det er flere andre omstendigheter som jeg ikke vet om.

Hadde de nye medlemslandene noen legitim grunn til å frykte en invasjon fra Russland? Oppførte Russland seg truende i forhold til disse landene? Slike spørsmål opplever jeg at det er ingen opplysning om i media.

Det var en akademiker i studio som påsto at utvidelsen av NATO østover ikke er noe annet en enn suksesshistorie. Han gav ingen eksempler for å illustrere dette. Sånn sett følte jeg at utsagnet ble påstand uten argumentasjon.

Hvordan måler man suksess i denne sammenhengen? Når jeg ser på demokrati-indeksen, ser jeg at flere at de landene som var del av Warszawapakten har blitt mindre demokratisk siden 2006:

Romania (-0,9)
Bulgaria (-0,39)
Ungarn (-0,97)
Slovakia (-0,43)
Tsjekkia (-0,5)
Polen (-0,45)
Litauen (-0,3)
Latvia (-0,13)

Kun Estland har fått mer demokrati, med en utvikling på +0,1. Altså, 8 av 9 disse landene har ifølge demokrati-indeksen blitt mindre demokratisk i tidsrommet 2006-2020. Jeg tror det det er mulig å gi argumenter for at det ikke er en suksesshistorie med NATO sin ekspansjon østover.

Jeg syntes at Torbjørn Jagland hadde et nyttig innspill. Han sa omtrentlig følgende: For å komme oss ut av den krisen vi er i, bør vi prøve å forstå hvordan krisen oppsto. Norges og NATO sin opptreden i Libya bør kanskje anses som legitim årsak for at Russland skulle ha mistillit mot NATO-alliansen. Hele krisen kunne potensielt vært unngått dersom også ukrainske politikere hadde tatt mer hensyn til russiske interesser i perioden før annekteringen av Krim skjedde.

Jeg tror Jagland har oversett et viktig spørsmål når det kommer til å forstå hvordan vi har havnet i krisen: Hvorfor har ikke fredsavtalene, kjent som Minsk og Minsk 2, ført til fred i Donbas? Jeg vet ikke svaret på dette spørsmålet. En fungerende fredsavtale i ville kanskje løst konflikten.


Noen tanker om norsk mediedekning.

Jeg har et inntrykk av at store deler av de norske nyhetsmediene har dekket denne konflikten på en mangelfull måte. Jeg nevnte tidligere i dette innlegget at det dominerende språket på Krim er russisk. Å vite om dette, kan bedra til å gi en bedre forståelse av konflikten i sin helhet. Nyhetsmedier kunne visst frem kart som viser hvor utbredt ulike språk i Ukraina. Jeg kan ikke huske å noen gang sett at dette har blitt gjort.

Jeg ønsker ikke å fremstå som for negativ til norske medier. Jeg liker Adresseavisen og deler av NRK (spesielt Dagsnytt 18). Jeg synes ellers det er litt rart å forholde seg en situasjon der USA påstår at det blir krig, mens Russland påstår at det ikke blir krig. Russland vil jo ha mye å tjene på å holde seg til det det de lover, når det gjelder å ha troverdighet.


Om meg selv.

Jeg har ikke vært engasjert angående internasjonal politikk på en god stund. Til en viss grad tenker jeg at det er sløst tid, fordi den gjennomsnittlige borgerens makt ikke strekker seg mye lengre enn hva man gjør med sin stemmerett ved valg.

For meg ser det ut som Høyre ønsker å fremstå som en garantist for å aldri forsøke å deeskalere konfliktnivået mellom Norge og Russland. Det ser ut som om at Arbeiderpartiet heller ikke er interessert i å deeskalere konfliktnivået. Norge kommer ikke til å deeskalere konfliktnivået.

Hvis det en eller annen storkrig starter i morgen, så var det lite jeg kunne gjort som borger for å forhindre at dette skulle skje.