Status for blogging

Jeg kjeder meg oftere og oftere. Det er et problem med tanke på å produsere blogginnlegg. Jeg har blitt mindre og mindre kreativ. Jeg har også blitt mer og mer selvkritisk.

Disse tingene er ikke bra. Man kan likevel ikke trylle frem de ting som mangler.

75 dager til stortingsvalget 13. september

I dag er det 75 dager til stortingsvalgdagen. Det har gått noen måneder siden jeg sist skrev om temaet. Det kan være bra med en liten oppdatering.

I februar gikk Siv Jensen av som partileder og ble i mai erstattet av Sylvi Listhaug. Med denne endringen har FrP blitt for meg det stortingspartiet som det minst aktuelt å stemme på. Dette i hovedsak fordi at jeg mener det har kommet mye meningsløst oppstyr fra nettopp Listhaug. Jeg tror det kom tydelig frem forrige gang jeg skrev om temaet.

Jeg liker religionene hinduisme, buddhisme, jainisme, sikhisme og zoroastrisme mer enn kristendom. Jeg tror det alltid vil være helt uaktuelt for meg å stemme på KrF.

NRK har holdt 2 såkalte supermålinger i år. I den første fikk partiet Venstre 2,9 % oppslutning. I den andre fikk de 2,7 % oppslutning. Dette er ganske langt ifra sperregrensen på 4 %. Det som kan skje er at folk blir mindre opptatt av standpunkter og vil i stedet tenke at det kan være "sløst" å stemme på et så lite parti.

Når det gjelder Høyre, ser jeg at det finnes folk der med usmakelige utspill mot partiet Rødt. Erlend Larsen (H) sammenlignet Rødt med nazisme og han fikk en irettesettelse av Erna. Aleksander Stokkebø (H) angrep prinsipprogrammet til Rødt i stortinget.

Jeg ser disse angrepene mot Rødt fra Høyre som ganske unyttige. For min egen del fører det kun til at jeg distanserer meg fra Høyre, selv om de åpenbart må ha forestilt seg at jeg burde distansert meg fra Rødt.


Jeg skrev vel egentlig tydelig i det forrige innlegget om temaet at det var uansett uaktuelt å stemme på høyresiden i norsk politikk (altså Frp, KrF, Venstre og Høyre).


Hvilke saker skal jeg forsøke å løfte fram som viktig for meg selv ved valget? I vår har det vært mye snakk om regjeringens forslag til rusreform. Den endte med å bli stemt ned i stortinget. Det var regjeringspartiene Venstre og Høyre som var pådriver for reformen. Det hadde fått med seg Krf til å stemme på reformen mot sine egne interesser, mens FrP så ut til å ha direkte brutt en avtale ved å ikke støtte opp om reformen.

Blant stortingspartiene på venstresiden i norsk politikk, var det partiene SV, MDG og Rødt støttet opp om reformen. Fra SP var det et klart nei, mens det i AP oppsto en intern diskusjon som endte med at de valgte å stemme mot reformen.

Basert på supermålingene til NRK, ser det ut som om det ikke vil komme en rusreform på mange år. I den nyligste supermålingen fikk AP, SP og FrP 52% av stemmene. I tillegg kom partiene MDG, Venstre og KrF under sperregrensen, der de tilsammen har 10% av stemmene. Jeg kan likevel velge å vektlegge partienes standpunkt i rusreformen, når jeg skal stemme.

Det er kanskje best om jeg først skriver om noen oppfatninger jeg har angående selve reformen. Såvidt jeg kan se har det kun vært en TV-debatt (på NRK) om temaet i år. Jeg mener at dette er for lite dekning, og jeg synes det er synd at det ikke finnes andre enn NRK som i hele tatt har en TV-plattform for å løfte debatten. Jeg observerte debatten på NRK fra et nøytralt synspunkt.

Jeg kjenner ingen som er åpen om sine rusproblemer, så jeg har ikke et så veldig godt grunnlag til å mene så mye. Jeg tror likevel det er slik at det er alt for mange som dør som konsekvens av dagens ruspolitikk. Folk som lager problemer for selg selv som konsekvens av rusbruk, kan få ytterlige problemer med for eksempel depressjon hvis de i tillegg skal betale bøter. Per dags dato tror jeg det kunne vært bra med rusreformen slik den er foreslått.

Politikerene kan jo snu og skrote reformen etter at den har vært prøvd, hvis det kommer for mye negativt ut av den. De ville isåfall si omtrent følgende: "Ja, vi prøvde på en ganske liberal rusreform, men nå skroter vi den fordi vi ser at det er for mange som ikke klarer å oppføre seg."


Hvis jeg skal vektlegge rusreformen som viktig, måtte jeg også latt være å stemme på SP og AP (i tillegg til FrP som allerede er utelukket). Jeg har iløpet av våren også funnet ut at jeg ikke vil stemme på SV. Av og til har SV enkeltsaker som gjør at jeg ikke vil stemme på dem. De vil innføre en arveavgift på 70 % på svært rike mennesker. De hadde etter min mening en ganske svak opptreden på dagsnytt 18 da temaet ble løftet.

Hvis jeg skal ta hensyn til de to hensyn om at rusreformen er viktig, og at jeg vil stemme på et parti på venstresiden, så har jeg på mange måter sålangt argumentert for å stemme på Rødt.

Det finnes flere partier enn stortingspartiene som stiller med lister i alle landets fylker. For min egen del føles det som litt sløst å skulle stemme på et parti som er langt ifra å få minst 4 % oppslutning. Jeg støtter likevel tanken om at disse partiene burde blitt hørt, ihvertfall til en viss grad.

Sålangt synes jeg at NRK har den beste valgomaten og beste partiguiden. Disse ville blitt bedre om alle landsdekkende partier hadde vært inkludert. Samtidig skjønner jeg at det ville blitt veldig mye arbeid. Spesielt interesserte kan se videoen til Lars Nehru Sand om det såkalte "sperregrensedramaet".


Det er ingen av stortingspartiene som er overbevisende for meg. Hva tror bloggleser? Vet du av et parti som overbeviser deg?

De to sitrusplantene

For omtrent 2 år siden kjøpte jeg to sitrusplanter (les bloggen).

Jeg er rimelig sikker på at sitrontreet er dødt.

Jeg satte det fra meg ved hagen...

...og gav det litt jord og gjødsel, slik at jeg kan tenke at jeg ikke har gitt opp på sitrontreet for tidlig. Kumquat-planten lever videre. Jeg har i dag gitt den ny og større potte, lagt noen steiner i bunnen av potten, i tillegg til gjødsel og ny jord.


For to år siden hadde jeg ambisjoner å sette en ny og bedre standard for bloggen. Det ble ikke så mye av en ny æra. Jeg klarte bare å leve opp til min idee om ukentlig forutsigbarhet i 4 måneder.

Jeg føler de samme spørsmålene som jeg stilte da, kan stilles igjen: Har bloggen min blitt uinteressant? I hvilket tidsrom var bloggen på sitt beste? Hvilke ting var med på å gjøre bloggen bra? Kan det gjenskapes?

Noen tanker om generøsitet og livssyn

Bagwan Rajneesh fikk spørsmålet: “Er det noen del av kristendom, hinduisme, buddhisme, noen av de etablerte religionene som du mener er bra?” Hans svar var: “Ingenting er.”

Jeg tror det finnes ganske mange mennesker som er overbevist om at det aldri har kommet noe godt ut av religion. Hensikten med dagens innlegg er å prøve å vise at det kan finnes positiver sider ved religion, som et motsvar til forestillingen om at alt ved religion er ille.

I buddhisme er generøsitet en viktig verdi. Den første av Siddhattha Gotamas perfeksjoner var generøsitetsperfeksjonen (daana parami). Generøsitet kan være et godt ideal. Det er også større sjanse for at det kommer noe godt ut av den generøse handlingen, hvis det er gjort noen gode refleksjoner på forhånd. En buddhist vil kanskje reflektere over tre elementer:

-Hva har jeg å gi?
-Hva er sannheten om den eller de som ville blitt mottager av den generøse handlingen?
-Vil det forbli positive konsekvenser av handlingen i et lengre perspektiv?

Jeg har ikke en veldig god innsikt hva det buddhistiske livssynet er. Jeg har inntrykk av at det kan være viktig for en buddhist å reflektere over disse tre ting (giveren, mottageren, om det fungerer i lengden). Kanskje de vil filosofere over andre muligheter for hva som ville vært en god gjennomføring av generøsitet.

For meg virker det som en buddhist gjerne har det som førsteprioritet er å sikre seg mot å være kilden til noe vondt. Å gjøre noe som kan være kilden til noe godt, er mindre viktig enn å ta hensyn til førsteprioriteten. Hvis det er usikkerhet om involveringen vil føre til noe godt, er det slik at en buddhist gjerne vil unngå å involvere seg?

Mange situasjoner er slik at det er usikkerhet angående utfallet av en handling, selv om man mener godt ved det man gjør. Mange vil kanskje spørre: "Er det ikke godt nok at man mener vel med handlingene sine?" Dette blir kanskje uansett et sidespor i tematikken som det ikke er så viktig å ta opp i dagens innlegg.

Av og til er generøsitet enkelt å skjønne. La oss forestille oss en hund som kommer med en ball. På forhånd vet vi at hunden ikke har en vond fot eller at det ikke finnes noen annen helserisiko ved å løpe noen få meter etter ballen. Dersom du velger å kaste ballen til hunden, så vil hunden få en glede av å hente den. I det lengre løp kommer det ingen negative konsekvenser av denne handlingen.

Generøsitet mellom mennesker kan utspille seg omtrent slik: Jon ser muligheten til å være generøs. Han gjør en vurdering om Jan, som er den eventuelle mottager av den generøse handlingen, at det er et godt menneske med en god fornuft. Jon har også gjort en vurdering om at ingenting ved den generøse handlingen ville føre med seg noe negativt i et lengre perspektiv.

Etter å ha reflektert over den mulige handlingen, velger Jon å handle generøst. Jan blir glad av den generøse handlingen og klarer å uttrykke takknemlighet over handlingens verdi.

Kanskje vil Jan å spørre Jon om hvorfor han handlet så generøst. Jon svarer: "Siddhattha Gotama inspirerte meg til å gjøre denne handlingen." Hvis Jan var ignorant angående Jon sitt motiv, så ville han tenke: "Jon er vel egentlig motivert av grådighet og drømmen å bli belønnet i et fremtidig nytt liv?" I dette tilfellet er ikke Jan en slik ignorant person.

Denne generøse handlingen har fortsatt en positiv verdi, selv om Jon hadde blitt inspirert av en religion til å gjøre handlingen. Er det ikke også rimelig å si at det i dette tilfellet har kommet noe godt ut av den buddhistiske religion?


Rajneesh, som jeg nevnte i starten av innlegget, sa at beviset på at det ikke finnes noe bra ved religion er at verden er i et rot. Jeg tror Rajneesh kan ha sett gale sammenhenger. Hvis planeten jorden er i et rot, så kan det skyldes andre ting. Mangel på velfungerende generøsitet kan være et problem. Det største problemet er kanskje at det finnes for mange mennesker med en for grådig mentalitet. Å fjerne all religion ville kanskje utgjort liten forskjell.


Hva kan motivere et individ til å leve etter idealer om generøsitet? Et individ kan være motivert av tanken å en gang få tilbake noe for det man har gjort. Noen kan også føle glede av å gjøre generøse ting for andre. Disse kan være motiver for generøsitet blant ateister. La os forestille oss en ateist som har følgende to egenskaper:

A: Dette det er person som ikke ser at han vil få noe tilbake for en generøs handling.
B: Dette er en person som ikke har glede av å gjøre generøse ting for andre.

Hva kan motivere denne ateisten til å gjøre en generøs handling? Det er mulig at jeg har oversett noe, men for meg ser det ut som det er sant at ingenting kan motivere denne ateisten til å gjøre noe generøst, hvis både A og B er tilfelle.

Man kan potensielt stille spørsmålet til mange mennesker, altså: "Hva kan motivere et individ til å leve etter idealer om generøsitet?" En del folk vil kanskje si: "Jeg vet ikke, og jeg bryr meg ikke." Noen vil kanskje spørre: "Hvorfor skal man i det hele tatt velge å være generøs?"

Jeg tror det er en sannhet at livet på jorden vil dø ut fortere hvis det er for mye egoisme blant mennesker på planeten. Samtidig er det vel kanskje slik at det er lite man kan si til et veldig egoistisk menneske, med håp om at vedkommende skal velge mindre egoisme. En person med psykopatiske trekk vil kanskje anse generøsitet som den største ignoransen i universet.

Det finnes mange psykologiske aspekter ved å forsøke å være generøs. En del mennesker prøver kanskje generøsitet i en periode. Dersom det koster for mye for over for lang tid, så vil man sannsynligvis gi opp på prosjektet. Man kan handle i troen om at den som gir, vil få. Det kan likevel oppstå personlige erfaringer som peker i retning av at dette ikke stemmer.

Nå tenker kanskje bloggleser følgende: "Hva tror du blogGeir? Er slik at den som gir også får?" Akkurat i dag er jeg litt fristet til å si at det er bullshit. Den som har lest på bloggen min tidligere i år, skjønner kanskje at dette ikke er mitt endelige svar. Kanskje er det slik at den som gir også får. Kanskje det ikke er slik at den som gi også får.

I dagens innlegg har jeg ikke foreslått at det finnes fordeler med det buddhistiske livssynet som ateistene ikke ser. Jeg gjentar det jeg skrev tidligere: Hensikten med dagens innlegg er å vise at det kan finnes positive sider ved religion.

Om bloggleser finner noen interessante ideer i dagens innlegg, så vit: En hovedsaklig inspirasjon til å skrive dagens innlegg kom som konsekvens av at jeg så at Pawel hadde kommet med en konstruktiv tilbakemelding sist gang jeg skrev om livssyn (under overskriften: Kanskje). Takk til Pawel.

Jeg må også nevne at jeg har kommet over Youtube-kanalen til buddhistmunken Ajahn Sona, og at jeg burde ha satt av mer tid til å forstå buddhismen.