Påskeferie i Moen

I påsken skal jeg være med min bror Brage i Bodø og i Moen (Fauske).

Jeg kom frem til Bodø flyplass klokken 2100. Ifølge rutetiden skulle jeg vært fremme 1450. Avreisen ble forsinket med 2 timer på grunn at tåken i Bergen som forhindret flyet å nå Trondheim. Etter avreise fra Tronheim, landet flyet i Tromsø på grunn av tekniske problemer. Jeg måtte så vente lenge der før jeg fikk svar hva det neste skulle bli. Huff...

Jeg kom frem til Bodø kl 21. Brage hentet meg. Vi tok en tur innom Bodø tangoklubb, for å se hvordan det var der. De holdt åpent fra 20.00 til 22.00. Det var et lite tangomiljø, og var få av gode dansere. Folkene der veldig hyggelige. Lokalet var ganske nært flyplassen.


Neste dag dro jeg og Brage for å kjøpe et digitalt piano, som jeg skulle sette opp i Moen. Før jeg gikk inn i forretningen, tenkte jeg at jeg skulle skaffe piano til omtrent 3500. Jeg valgte å skaffe et som var i en prisklasse 2000 mer, fordi forskjellen i lydkvaliteten var så betraktelig mye bedre. Det hadde forøvrig 88 tangenter.

Jeg og Brage besøkte tante Lillian på lørd agen. Hun serverte vafler og vi pratet om blant annet lover, regler og politikk.

Lørdagskvelden dro vi til Moen. Sandra ble med.

Moen har et fint landskap, og det er rimelig stille og rolig der.

På bildet over ser vi Brage som slapper av i Moen-stua.

På bildet over, sitter jeg foran det nye digitale pianoet. Jeg la merke til at Brage var ganske ivrig etter å spille på det. Derfor har jeg sagt til han at han får bestemme om han vil ha det i huset sitt i Bodø, eller i Moen, når jeg har dratt.

På søndagskvelden var vi på besøk hos Mikael og spiste pizza. Vi pratet om blant annet villaks, som han var veldig engasjert for. Samme kveld kom også min far frem til Moen, og min mor kommer i morgen.

Onkel knappeblogGeir og nevø Teodor

Min nevø Teodor er tre og et halvt år gammel.

Teodor gir dessverre uttrykk av å være svært fiendtlig innstilt mot meg; hans onkel. Denne oppførselen har pågått ganske lenge.

For omtrent en måned siden sa Teodor til meg:

"Vi er ikke venner, fordi du har ikke vært 50 ganger på besøk til meg"

Jeg var ganske sikker på at denne forestillingen til Teodor var feil. Jeg lagde likevel ett ark hos Teodor der jeg lagde strek hver gang jeg kom på besøk. Teodor likte ikke dette arket. "Det kan bli interessant å se om han fortsatt mener det samme etter at jeg har krysset av for 50 besøk", tenkte jeg.

Jeg har vært på besøk hos han rimelig ofte de siste par ukene. Men han er ikke spesielt hyggelig når jeg kommer. Av og til sier han til meg, når jeg kommer:

"Gå hjem onkel, jeg vil ikke ha besøk av deg"

Det mest vanlige nå for tiden er at han nekter å si hei til meg når jeg kommer på besøk.

Teodors far, Kristian, forslo i dag at jeg og Teodor kunne kjøre akebrett ute sammen. Kristian måtte holde seg innendørs siden hans datter, Eline, var blitt syk. Teodor ble skuffet over at hans pappa ikke ble med ut. Det var i alle fall helt uaktuelt for Teodor å ake på akebrett sammen med onkel.

Teodor gikk noen meter opp i gaten for å spørre om hans venn Hilmar var hjemme. "Hilmar er i barnehagen", sa jeg til han. Teodor var veldig sta på at han likevel skulle ringe på til sin venn. Han turte og/eller ville ikke si hei til Hilmar sin far, som bekreftet at Matteo var i barnehagen.

Teodor bestemte seg for å gå seg en tur. Jeg spurte Teodor: "Synes du jeg er slem?", og senere "Hvorfor synes du jeg er slem?"

Han svarte: "Du er slem ja, for du bor ikke hos oss"

"Er Hilmar også slem da, siden han ikke bor hos deg?", spurte jeg.

Da gav Teodor et svar som ikke stemte: "Hilmar bor hos, og vi er venner"

Det stemmer nok at han anser dem som venner, men det stemmer jo ikke at Hilmar bor hos han.


Teodor var ellers sta på at han ville gå en tur alene, og ikke sammen med meg. Han ville ikke svare på hvorfor han ikke ville gå tur med meg. Han uttrykte seg ellers veldig aggressivt og fiendtlig mot meg, med sitt blikk og sin kroppsholdning.

"Jeg synes du er slem med meg", sa jeg til han, og videre: "Hvorfor er du slem mot meg?" ."Liker du å være slem mot onkel?". Jeg gav uttrykk for at dette var alvorlige spørsmål. Gjennom resten av gåturen nektet Teodor likevel å gi meg noe som helst respons på mine spørsmål. Jeg forsøkte å insistere på å få svar, men det hjalp ikke.

Han kom etter hvert hjem til egen husstand. Jeg ba hans far om å stille noen av de samme spørsmålene for meg. Mener Teodor at onkel er slem? Hvorfor har Teodor blitt så fast bestemt på å være fiendtlig mot sin onkel?. Han ville ikke gi noe svar til sin far.

Jeg har inntrykk av at Teodor sin mest grunnleggende holdning er slik: "Det er opp til meg selv om hvordan jeg ønsker å oppføre meg mot andre. Hvis jeg bestemmer meg for å ikke ville være grei mot min onkel, så har jeg lov til det. Jeg har lov til det selv om mine foreldre skulle protestere mot min oppførsel. Det viktigste i livet er at jeg selv bestemmer hva jeg ønsker å gjøre, uansett hva det er"

For meg fremstår Teodor som en svært egen og sta person, en som liker å være streng, og som er ikke redd for å lyve. Nå for tiden er han også etter min mening potte sur, og ikke spesielt sympatisk. Han er forresten også fiendtlig innstilt mot min far, og sin bestefar. Teodor lyver om sin bestefar og sier: "Jeg og bestefar er ikke venner, fordi bestefar banker opp folk"


Jeg skjønner at Teodors far gjerne vil at jeg skal være mye på besøk til Teodor. Jeg føler det slik at det har skjedd en del små demotiverende hendelser i min livs-tilværelse, som i sum gjør at jeg føler meg litt nedstemt. Kanskje jeg vil skrive om disse hendelsene i senere innlegg. Jeg må likevel innrømme at Teodor sin fiendtlige oppførsel mot meg, er en av disse små demotiverende situasjoner.

Da jeg først publiserte innlegget hadde jeg forvekslet Teodor sin venn Hilmar med navnet til en annen venn av Teodor.

Viktigheten av gode intensjoner

I dag tenker jeg å skrive et innlegg som en slags respons til Pawel sitt innlegg om intensjoner.

"Alt starter med intensjoner", skriver han. Min første tanke angående dette, er at utsagnet kanskje er litt for selvfølgelig. Omtrent alle våkne menneske på jordens overflate handler vel på intensjoner til enhver tid? Derfor mener jeg det er viktig å starte med å skille mellom det å ha gode intensjoner for et fellesskap, eller det å ha intensjoner der det viktigste er å oppfylle ens eget ego.

Jeg forestiller meg at det er mulig å plassere mennesker på en graf med parameterne

h) lav til høy grad av ego
l) lav til høy grad av gode intensjoner for fellesskapet

Jeg forestiller meg at politikere som Jill Stein og Bernie Sanders, har svært gode intensjoner for fellesskapet. Jeg har inntrykk av at disse også ikke har et veldig stort ego. Jeg har også positive assosiasjoner til aktivisten Danny Glover og medie-personligheten Thom Hartmann, og plasser disse i omtrent samme område på grafen.

Jeg kjenner ikke disse personlig, men jeg har mine observasjoner av dem, som gjør at jeg antar at jeg kan ha omtrentlig rett om dem som personer. Frekvensraten av folk som Sanders blandt menneskeheten, er på under 0,1%, vil jeg tippe.

Jeg er ikke aktiv politiker med en eller annen viktig politisk visjon for fellesskapet. Jeg er ikke aktivist, og jeg er heller ikke noen svært konstruktiv medie-personlighet. Jeg forestiller meg derfor at jeg må anerkjenne at disse personlighetene gjør mye mer for fellesskapet enn meg selv.

Jeg forestiller meg at National Rifle Association of America (NRA), ikke har så veldig gode intensjoner for fellesskapet. Dette er en organisasjon som arbeider for amerikanernes rett til å båre våpen. Grunnen til at jeg mener disse fremstår som å ha et svært stort ego, og at de ikke tenker mye på å ha gode intensjoner for fellesskapets beste, er at det i USA er fullt mulig for en mentalt ustabil 16 åring i kjøpe ubegrenset mange rifler som i praksis er drapsvåpen.

Jeg tolker det slik at NRA motiverer seg på et så sterkt ego, i form av ønsket om økonomisk profitt på salg av våpen, at det går alvorlig på bekostning av fellesskapets beste. Jeg distanserer meg veldig fra den type valg.


Jeg forestiller meg at hvis det var mulig å gi en verdi på alle jordens menneskers i grad av h og l, så kunne man på grafen plassert et gjennomsnitt av hva man kan forvente av folk. Jeg forestiller meg at det finnes ganske mange mennesker på jorden med et relativt stort ego, uten at de samtidig har noen spesielt gode intensjoner for fellesskapet. Enklere sagt: de tenker mest på seg selv og egne interesser. Hvis jeg skulle tippe, så ville jeg anta at 80% av jorden befolkning ville ha blitt plassert på, eller nær den bøyde linjen på grafen.


Det å ha handle på vegne av fellesskapets beste er kanskje avhengig av til hvilken grad man i etterkant kan observere de positive konsekvensene av sine intensjoner. Jeg må innrømme at jeg har opplevd det selv; å ha handlet etter gode intensjoner for fellesskapet, men at jeg i etterkant kunne ikke kunne observere de positive konsekvensene jeg hadde forestilt meg.

Kanskje er det slik med alle individer, at man blir lei av å forsøke å handle for fellesskapets beste, hvis de positive resultatene man mest ønsker seg uteblir. Jeg tror man må oppleve en suksess med gode intensjoner, hvis man skal ha motivasjon med å fortsette med dem.

Det er kanskje viktig å ta høyde for mange forskjellige utfall, når man handler på gode intensjoner. Og man bør vel alltid observere utfallet ut fra et mest mulig fullstendig bilde, før man vurderer sin neste reaksjon.


Enkelte mennesker tenker kanskje på seg selv om optimist og/eller idealist, når de handler etter gode intensjoner. Det er kanskje viktigst for dem hva de mente med sine handlinger, og ikke selve utfallet. Det spesielt hvis utfallet ble negativt.

Jeg tror at de fleste situasjoner er såpass unike og forskjellige fra hverandre, at man ikke kan gi noe universelt fasit-svar som dekker enhver god intensjon som det riktige. Man trenger gode praktiske eksempler for å dekke tematikken godt.

Uten å å ha til hensikt å være for kritisk til Pawels innlegg, vil jeg mene at det i hans innlegg mangler gode eksempler for å opplyse godt innen tematikken intensjon-realitet og etikk. Å anta alle mennesker som velmenende, ville jeg også betrakte som naivt.

Når det gjelder samfunnsområder der god intensjon er mest forventet, så er det kanskje innen politikk. Tematikken er også svært aktuell innen skole og universitet, og vitenskap. Spesielt i USA, der det politiske systemet har blitt så veldig korrupt, er det viktig å ikke anta uten videre at politikere der ønsker fellesskapets beste.

Når det gjelder å bruke tematikken på det mellom-menneskelige, finner man kanskje litt andre svar. Mellom mennesker er det kanskje langt viktigere å gi tilbakemelding til hverandre angående observerte handlinger. Hvis andre ser at handlingen er ugunstig, selv om man skjønner at vedkommende mener vel, så bør man til en vis grad forvente at man blir varslet eller advart.

Kanskje har noen valgt å handle i god tro og gode intensjoner, men også valgt å overse advarsler.  I en slik situasjon vil man i større grad bli holdt ansvarlig, hvis det går galt, selv om man har ment vel.


Som person tror jeg at jeg må betrakte meg selv som 51% realist. Å beskrive meg selv som enten optimist eller pessimist, virker veldig unaturlig for meg. Om folk blir pessimist, optimist, realist og så videre, tror jeg er veldig avhengig av hva slag situasjoner og sosiale miljøer de utsetter seg selv for.

Se for deg en fan Malaga fotballklubb i spansk førstedivisjon: de har 17 tap på 24 kamper så langt i sesongen. Er det naturlig å møte opp med optimisme til neste kamp om at laget vil ta poeng? Hvis man gjorde det, ville man kanskje blitt veldig skuffet hvis laget ikke tok poeng i neste kamp. Kanskje er det mer fornuftig å anerkjenne på forhånd at det kanskje ikke er fornuftig fra et realistisk perspektiv å forvente poeng?

Bettingselskapet har kanskje satt opp en odds på 1.68 for seier til Bilbao, og 2.20 for poeng til Malaga. Kanskje den riktige mentaliteten er å på forhånd akseptere at det kanskje bare er 37% sjanse for at Malaga tar med seg poeng fra kampen?


Jeg ser kun nytten i en realist mentalitet. Mange mennesker vil handle galt i forhold til hverandre, fordi de ikke forstår hverandre. En del mennesker vil handle galt forhold til andre, selv om de forstår at det er galt det de gjør. Hvis det blir for få mennesker som handler etter idealistiske handlemønster, tror jeg det vil fremskynde menneskehetens undergang.

Viktigheten av å både forstå hverandre og handle riktig i forhold til hverandre bør ikke glemmes, men virkelighetens utfall ser ut til å være anderledes.

En ideløs blogGeir

I den siste tiden har jeg spilt litt av Edvard Grieg sine lyriske stykker på piano. Nå har har jeg dessverre blitt lei av alt jeg har av piano-noter, og har ingen ideer på hva jeg har lyst å spille.


Jeg har ellers ingen gode blogg-ideer: ikke innen filosofi, psykologi eller noe som helst annet felt.


Jeg blitt litt lei av å følge med hva som foregår i det politiske landskap i Norge. Det virker som om det er for få som har noen interessante politiske ideer. Man hører om partienes #MeToo omtrentlig hver eneste uke, noe som er litt demotiverende å forholde seg til. Ingen av partiene fortjener overdreven støtte. I stedet kunne Arne Scheie vært kommentator i anti-konkurransen om å være mest skandaløs på dette feltet.

Jeg legger ellers mest merke til avgjørelser jeg misliker, som for eksempel KrFs hjertesak med å tvinge skolene til å gjennomføre daglig fysisk aktivitet. Det er hvertfall en skole jeg tror jeg ville hatet.


Når det gjelder politikk i USA, følger jeg av og til med hva Bernie Sanders deler på sin twitter bruker. Det er trist at det meste ser ut til å bli verre i USA under Trump. Helsesystemet som allerede er forferdelig etter norske standarder, ser ut til å bli betraktelig verre. Stadig flere blir fattigere.

Det føles nesten som et mysterium at Bernie ikke har gitt opp, da det virker for meg at det er så mange destruktive krefter i USA, at det er omtrentlig umulig å få til noen politiske fremskritt i landet. Kun 7,44 millioner mennesker følger Sanders på twitter. Til sammenligning har Trump (som etter min mening aldri lager nyttige tweets) 47,8 millioner følgere.

Ifølge mine observasjoner har det dessverre ikke skjedd en politisk oppvåkning blant størsteparten av USA sin befolkning. At det fortsatt finnes så store mengder mennesker som fortsatt ikke har skjønt at Trump ikke er til å stole, synes jeg er rart. For eksempel angående grådighet:

"Trump talked about how he was going to take on the greed of Wall Street which he said “has caused tremendous problems for us.” Then he appointed more Wall Street billionaires to his administration than any president in history. #BernieResponds "



Når det gjelder konfliktområder på denne jorden er det fortsatt mange triste ting som skjer. Jeg får inntrykk av at nøkkelhendelser i konfliktene blir oversett og glemt av nyhetsmedia. At Tyrkia at har blitt svært aktiv i Syria-konflikten, er en at de tingene som jeg opplever som oversett av media.

Borgerkrigen i Libya og Yemen får relativt begrenset med oppmerksomhet. Av og til får jeg følelsen av at amerikanske nyhetsmedier har internasjonal innflytelse over andre nyhetsmedier, om hvor lite oppmerksomhet man i nyhetsbildet skal gi til konflikt-soner der USA er eller har vært svært involvert.

Kanskje er det også sånn at forskjellige nyhetsbyrå blir lei av å dekke krise-situasjoner, siden det aldri gjøres noe fremskritt. Rohingaene fra Myanmar har ikke nødvendigvis fått det noe bedre, selv om krisen de er utsatt for, ikke lengre får like mye oppmerksomhet.



Til noe helt annet: I kveld skal jeg se fotballkamp. Det er storoppgjør mellom Real Madrid og PSG. Jeg har et overlapsbet i favør Real. Slik jeg ser det, er Real mer eller mindre slått ut av turneringen hvis de ikke tar poeng i første kamp av 8-dels finalen. Det ser ellers ut til å være ganske tamt på sosiale medier før kampen. Litt kjedelig det.


Og angående OL: jeg er ikke overrasket over at Klæbo har tatt gull. Ellers så har jeg ingenting nyttig å si.