Meningen med livet

Hva er det som gjør at man eksisterer? Kropp og sjel? Finnes det sjeler uten kropper eller kropper uten sjeler? Er årsaken til eksistensen noe mer en mor og far, som for eksempel Gud? Finnes det en mening?


Jeg tror meningen med livet er å slippe lidelse, og få oppleve tilværelsen med nøytrale følelser eller oppleve gode føleleser. Årsaken til opplevelsene bør også være slik at det ikke fører til en senere lidelse. Hvordan kan man så få det?

Noen opplever lidelse som de selv ikke kan gjøre noe for å lindre smerten. Kanskje er også smerten slik at den aldri vil gi noe tilbake. De opplever kanskje at de må holde ut og vente på at livet en gang vil gi noe bedre. Samtidig opplever de det som en uvisshet om de i noen gang vil få det bedre. De vil ikke skuffe familien med å forlate verden.


Lever slike mennesker et meningsløst liv? Det virker i alle fall som om det. Det virker faktisk som om det å oppleve et meningsfylt liv eller ikke, avhenger av flaks.

Er det ikke urettferdig om noen skal få lov til å oppleve meningsfylte liv, mens andre ikke får det? Det virker for meg som meget urettferdig. Om Jeg var Gud så hadde jeg sørget for at alle fikk leve meningsfulle liv.

Håpet om lykke i lykkehagen

Jeg retter en tanke til Gud: Kan jeg ikke bare ha det godt for resten av livet? Er det til nytte å rette tanker til Gud? Hvorfor retter jeg meg mot Gud for å finne lykken? Kanskje fordi jeg oppfatter meg som menneske som ikke klarer å finne lykken selv. Når jeg leter etter lykken så blir det som en krangel som ikke fører frem til noe som helst. Jeg gidder ikke krangle mer for å finne lykken.

Noen mener kanskje at man må føle litt på det onde for å føle på det gode. Jeg synes jeg kunne bare føle på det gode, fordi ser jeg ingen verdi i å ha gjennomgått vonde ting. Ellers mener jeg at jeg har gjennomgått nokk av det vonde for resten av livet allerede.

Nå for tiden føler jeg meg litt som et blankt ark som ikke vet hvor lykken skal komme fra. Årsaken er kanskje det at jeg har gjennomgått ting som er tungt for sjelen. Bruke mindre enn 1% av tiden til å tenke på fortid og fremtid, er kanskje det som fungerer når man har hatt en nedtur-periode.

Trenger man årsak til lykken? Kanskje ikke. Lykken kan oppstå som en følelse som varer i noen få sekund mens jeg sitter i en bil og kjører hjem sammen min far. Hunden har vært flink å gjete sauer. Lykken bare eksisterte uten at jeg selv så noen årsak til lykken.

Kanskje hjelper det å forsøke å tenke seg selv til lykke...
"Nå skal jeg være lykkelig"
"Bare vær glad!"
"Åpne og hold åpen døren for de gode opplevelser"
"Klokken 8 startet gladperioden, nei forresten det var i går"
"Lykken kommer til meg, i stedet for at jeg kommer til lykken"

Fortsettelse følger kanskje...

Fremtidens geirknappens blogg vil kanskje handle om hva jeg liker av god mat. Hva jeg observerer av gode handlinger. Årsaksforklaringer til humør, humor og lignende. Om det å glemme tilden litt og bare føle litt på nå-tids behov.

Solurets betydning. Egenskaper jeg foretrekker. Fine klær er kanskje viktig. Hygienen er kanskje akkurat passe.Å ha eller ikke ha det man ønsker å ha. Den sunne døgnrytmen. Den rette omsorgen. En ny start kanskje. Å finne roen... fortsettelse følger kanskje.

Dilmah og Camomil på utkledningsfest

Det det skulle være utkledningsfest. Dilmah som var av utenomjordisk opprinnelse, undret seg om det ville være lurt eller ikke lurt å være med på noe slikt. Kanskje en lur idé å i større grad være involvert i jordboeres sosiale miljø, men samtidig en viss sjanse for å bli avslørt som utenomjordisk.

Dilmah bestemte seg for å kle seg ut som en vampyr. Med seg hadde han en flaske med transparent veske og det sto på flasken: "No bad stuff". Etter hvert kom Dilmah i samtale med Camomil. Denne personen var rimelig dyktig i å stille dypt-gravende spørsmål.

"Kanskje Camomil er utenomjordisk også?", tenkte Dilmah. Jukse øyenvipper og jukse blond hår. En utfordring å si om Camomil er utenomjordisk eller ikke. De utenomjordiske har ikke slike vaner, men det kan tenkes at foreldrene har klønet med oppdragelsen.