Nå er det omtrent 1 år siden jeg drømte at jeg måtte adoptere en alien baby, og nå er jeg onkel til lille Nora. Hun er ikke grønn men med litt fiks og triks på gimp så ligner det litt...



Jeg er litt udannet antropolog (som handler mye om å forstå sosiale prosesser og meningsinnhold i forskjellige kulturer), og litt utdannet pedagogikk (som så å si handler om hvordan et individ kan få personlig utvikling). En slik kombinasjon av utdanning kunne kanskje vært passende basis for å oppdra en utenomjordisk livsform, eller? 

Dagens tomme time...

I den tomme tid i dag, drev jeg å spekulerte i muligheten for kjæreste. Jeg innså at jeg hadde en slags forut-antagelse om hvordan de fleste jenter er bare problematiske: slitsomme å være med, klønete, ikke i stand til å komme til fornuftige beslutninger basert på sine erfaringer, ikke til å stole på, håpløse fremtidsplaner (for eksempel reise til et håpløst slumland), ikke i stand til å formidle sine tanker og hvordan man opplever verden, anti-genial, uselvstendig, illojal (for eksempel flørte med flere samtidig), og min liste over negative forut-antagelser angående jenter bare fortsetter og fortsetter...

Jeg innså følgende:Å leve et liv med i hovedsak kun meg selv som selskap er kanskje ikke så ille. Det må være å foretrekke fremfor å være med et slitsomt og klønete menneske, tror jeg.

Den tomme tiden.

Hver tirsdag fra klokken 8.15 til 10, har jeg pedagogikk forelesning. Jeg har en til forelesning i et annet pedagogikk-fag fra klokken 12.15 til 14. Altså mellom klokken 10 og 12 er en tid hvor det ikke gir noe mening å dra noe sted.

Siden jeg nettopp har hatt forelesning gidder jeg ikke å gjøre mer skole. Jeg gidder å pause, men hvor kjedelig høres det ut å pause i to timer alene på skolen. Av og til tenker jeg at tilfeldigheter kan føre til at et eller annet trivelig vil skje i løpet av disse to timene. Kanskje noen finner ut at de vil prate til meg, eller noe lignende. Av erfaring vil jeg heller si at denne tiden mellom 10 og 12 på tirsdager, er den tomme tiden, hvor meget lite skjer og gjerne at en håpløs illusjons-tanke lever ut sitt liv.

Liv

Omtrent klokken 6 i dag morges fikk min ett år eldre bror, Sindre, sin første datter.

Omtrent klokken 9.30 i dag, lærer jeg på skolen Nietzsches argument for at alt liv er kun grufullt, og at det beste for mennesket er å ikke bli født, og at det nest beste er å dø.

Personlig synes jeg livet har en tendens til å ha en klang av ironi over seg, men det har jeg ikke lyst til å utdype.

Uansett... fra og med i dag, 12 oktober 2010, vil en liten jentebaby begynne sin utvikling i sørlandsbyen Kristiansand. Med tanke på jordklodens utvikling, med befolkningvekst, hull i ozonlaget, global oppvarming og mye mer, så er det muligheter for at den babyen vil ha en tøff og slitsom fremtid i møte. Likevel tror jeg Sindre kan klare å få det beste ut av situasjonen.


...

Hvis jeg skal nevne noe nyttig for menneskeheten, så må det være at kanskje var det best for menneskeheten at geirknappens blog aldri ble født.