Knappebloggers nye tangosko

På tirsdag tok jeg turen innom en person fra tangomiljøet i Trondheim som eide mange tangosko og ønsket å selge to par. Foten hans var kanskje litt større enn min, men omtrentlig hadde vi like stor fot. Sånsett kan jeg si meg fornøyd med foten til denne herremannen.

Fram til den tid hadde jeg danset en periode i mine sokkelester. Jeg tror jeg plukket opp en nyttig refleksjon av å danse i nettopp kun sokkelesten: For det første opplevde jeg at det var enklere å danse i sokker enn i sko. For det andre begynte jeg å gjøre vurderinger rundt viktigheten av å ha en optimal tangosko for å danse bra. For eksempel: en for stor sko kan tenkes å gjøre mindre kontakt med dansegulvet slik at man danser dårligere. Ved å danse i sokker, burde man være på den sikre siden, i forhold til at fottøyet ikke ødelegger dansen.

Når det gjelder de fleste sko, opplever jeg at det finnes en del utfordringer i å finne en sko som passer optimal rundt foten. Min for er rimelig brei langs tær, og mange sko kan oppleves som trang langs siden, selv om de likevel er for store. Enkelte sko ser ut til å være sydd slik at den er for bratt sydd mot skoens tupp, slik at skomaterialet presser mot tåen, dette kanskje til og med for store sko.

For å unngå å danse i sko som på noen måte oppleves som trange, ender man kanskje opp med å velge sko som egentlig er litt for store. Skoene jeg kjøpte av herremannen fra tangomiljøet, opplevdes litt trang langs siden på høyre fot, mens venstre fot oppleves å passe utmerket.

Jeg valgte å ta ibruk våt-sokk-i-ny-sko-trikset. Altså først hadde jeg vann over hele sokken...

Deretter tok jeg på meg det ene paret av de to tangoskoene. Jeg gikk så litt rundt i skoene.

Bildet under viser det andre paret med sko. Disse var i ett annet materiale, men jeg forsøkte det samme med disse.

Idag var jeg på milonga i Trondheim. Det var få oppmøtte, og det var ingen fare at noen skulle reagere på at jeg kunne finne på å grinche all maten.  Det var for forøvrig servert hjemmelagd sushi. Mer konkret en ring med ris, med litt sjømat i midten, som var ment å dyppe i soyasaus.

I bildet under ser man meg i de tangoskoene jeg følte passet best. Etter våt-sokk-i-sko-trikset hadde høyre sko tøyd seg så mye at de opplevdes som ganske romslige. Høyre sko hadde blitt mer romslig enn venstre sko. En romslig sko er bra.

Mine forrige sko var oransje og kanskje litt for store. Det har kanskje bygget seg opp noe sentimentalverdi for den gjenværende, høyre sko som ikke ble mistet. Venstre sko falt av sykkelen uten at jeg la merke til det, på vei til en fredagsmilonga. Kanskje er det egentlig logisk å etterlyse den tapte skoen:

Oransje venstre tangosko savnet. Tapt på sykkelveien mellom Vikåsen og Olavskvartalet Trondheim mai 2015. Oransje og brun sko for dans savnet i ranheimsområdet, Trondheim.


Kanskje er det mer logisk å anse skoen som tap, "ofret til tango guddommeligheten", noe slikt.

Noen tanker om sko generelt

Den optimale sko er antageligvis en som er lagd av en skomaker med lang erfaring, som først måler foten til kunden før han lager skoen. Skomakeren kalkulerer utmerket hvordan skoen oppfører seg i kontakt med en våt sokk, og optimalt legger seg rundt foten.

For en tangodanser er det kanskje optimalt med en sko lagd av en mesterskomaker fra Buenos Aires, Argentina. For en fotballsko-skomaker er det kanskje andre kriterier som gjelder. Jeg undrer meg forøvrig om der finnes noe som heter en skisko-skomaker.