Ideetørke på bloggen

Denne blogger har omsider gått tom for gode ideer for ting å blogge om. Spesielt er det ideetørke for trivielle tema. Fra 24 til 26 April skal det være tango helg i Trondheim. Maria Ines Bogado og Sebastian Jimenez kommer for å holde kurs og tilby privatundervisning (link arrangementet). For tiden vurderer jeg om jeg skal ta en privatundervisningstime når de kommer, ellers så har jeg meldt meg på kurs slik at jeg tar 3 forskjellige kurs og danser med forskjellig dansepartner hver gang.

Gamblings-hverdangen går helt greit og jeg er oppe i kroner 415. Man må som gambler alltid forberede seg for at man kan ta feil. Jeg tar feil på minst en tredjedel av det jeg tipper på.

En typisk hverdag for meg

Jeg våkner, spiser mat, hilser på Teodor, hjelper han å gå, hjelper han med duplo leker. Kristian tar han med i kjelleren og lager mat. Jeg leter etter forskjellig informasjon på nettet en stund. Vurderer om jeg skal lære meg noe nytt. Etter hvert ser jeg kanskje TV, spiller Xcom eller samler gull i Heartstone.

Etter hvert setter jeg meg på elsykkelen og transporterer meg selv til å øve tango. Enten som medhjelpende instrukør med NTNUI tango på mandag og lørdag, eller til selv-øving på tirsdags practica eller fredags milonga. Kanskje til og meg også litt tango på en søndag.

Det mest  ressurskrevende for meg med tango er å lære noe nytt, uten å gjøre feil  med ting jeg har lært tidligere. Eventuelt er det kanskje mer ressurskrevende å være oppmerksom på alle ting som kan rettes på og gi en nyttig tilbakemelding til den jeg danser med.

Ting jeg kanskje leser om

En prosentandel av dagen benytter jeg meg gjerne til å sette meg inn i jordklodens største utfordringer. Det mest sentrale er at det som regel koster ressurser når man skal hjelpe andre. For eksempel er det noen som må betale for at barn skal gå skole. Forskjellige fattige land har ikke råd til å tilby alle skole. FN sliter med å skulle samle inn nok penger til å kunne betale for å gi over 100 milloner barn skolegang. Situasjonen kan dermed fort bli slik at over 100 millonen barn ikke får skolegang, fordi ingen kan betale for det. Et annet problem er at i en del land er det bare guttebarn som tilbys skolegang. Det er altså mangel på likestilling mellom guttebarn og jentebarn.


Da Malala Yousafai fikk fredsprisen stilte hun et spørsmål, og det lød som følgende: "Hvorfor er det tilsynelatende alltid nok penger til å forsyne folk med våpen, men ikke nok penger til å forsyne folk med skolebøker?"  For meg er det litt vanskelig å tilnærme seg et svar på et slikt spørsmål. Enhver militære konflikt her som regel ulike elementer for å beskrive konfliktens natur.

For eksempel i Ukraina-konflikten mener jeg det Russland (Putin) som oppfører seg urimelig. Ukrainas suverenitet har blitt krenket, og et hvert land i en slik situasjon vil se det naturlig å forsvare seg. Det er ikke hvem som helst de skal forsvare seg mot. Russland produserer i stor grad egne våpen. Og innenfor visse felt, produserer du kanskje også de mest effektive våpnene. Ukraina er ikke et slikt land som produserer egne våpen. Etter hvert oppstår det et spørsmål: Er et lurt eller ikke lurt å tilby Ukraina våpen slik at de bedre kan forsvare seg?

Konfliktene i Syria, Irak, Somalia, Libya, og Nigeria, er av en helt annen natur. Skolebøker hadde ganske enkel blitt brent, dersom for eksempel Boko Haram hadde fått tak i dem. Det mest grunnleggende problemet er tankemønsteret til den typiske islamistiske terroristen, og det lyder omtrent slik: "Hvis Muhammed  har sagt at vi skal terrorisere andre mennesker som ikke ønsker å tenke som oss, så gjør vi det".

Men disse samme mennesker ser ikke sin egen idioti, når det i de samme religiøse skrifter står at man ikke skal terrorisere andre mennesker.  De ser ikke sin egen idioti når de ønsker jødenes undergang, når en av deres egne profeter var jøde. Altså disse hadde ønsket Isa (Jesus) død, dersom de hadde levd i samme tidsrom som han.

Skolebøker hadde kanskje hjulpet å bringe slike mennesker til fornuft. Er det per dags dato mulig å bringe slike mennesker til fornuft? Det er vel ganske umulig såvidt jeg kan se.  De omgår jo kun hverandre, og ingen av de vil tenke: Hmmm, kanskje denne terroren er galt å gjøre ifølge egen religion. Å drepe eller fengsle disse ser ut til å være eneste alternativ. Kanskje helst gjøre dette før de gravis større grad ødelegger de områder de kontrollerer.

Situasjonen i Jemen er igjen forskjellig fra de sålangt nevnte konfliktene. Problemet begynner med at houtier får tak i våpen, og de bruker så sine våpen til å kapre en nasjon. Rundtliggende nasjoner vurderer det slik at du må hjelpe Jemen militært mot hothiene.  En fellesnevner for disse konfliktene er at sivile havner i skuddlinjen, og disse vil ønske å flykte. Kanskje vil disse sivile ikke kunne bli hjulpet fordi tryggheten til de som vil hjelpe ikke kan garanteres.

Videre får det internasjonale samfunn nok en utgiftspost, nemlig å betale for å enten ta inn flyktninger til sin stat, etter støtte omliggende flyktningleirer. Blant nasjonene er det ulik vilje for å ta imot flyktinger. Det blir gjort en vurdering hvor mange flyktninger som kan tas imot før det blir en for belastning for nasjonen å hjelpe. Disse menneskene skal jo helst integreres i samfunnet, i tilfelle deres hjemnasjon blir rammet av konflikt for resten av deres levetid. Asylsøkere og flyktninger sliter kanskje med å fylle hverdagen med meningsfullt innhold fordi de ikke er kjent med sine muligheter. Nasjonen som tar inn flyktingene kan få problem med at disse individene vil sterkt mistrives denne nasjonen.

Hovedspørsmålet til alle disse situasjonene er kanskje: "Hvordan kan ressurser best benyttes slik at verden kan fungere bedre i fremtiden?". Flere elementer må tas hensyn til. Det blir for inhumant å ikke hjelpe de sivile slik at de har matsikkerhet. Hvis man ikke gjør de riktige militære vurderingene, vil folk med våpen spre elendighet til stadig nye områder slik at disse igjen blir flyktninger som må støttes økonomisk. Hvis man ikke gjør nok for å sikre alle barns skolegang, vil deres opphavsnasjon i større grad slite med å utvikler seg, slik at de gjør seg uavhengig av ekstern hjelp.

Om der er velbrukt tid å lese om slike ting, da min makt til å gjøre en positiv forskjell for de rammede er minimal, blir et annet spørsmål.