En tam hverdag

I min hverdag er det for tiden lite som skjer. Per dags dato, studerer jeg ved NTNU, men jeg er svært usikker på om jeg har lyst til å fortsette med dette til høsten. Jeg tror det er fare for at jeg begynner å bli universitets-lei, uten at jeg helt vet årsaken til dette.

Jeg vet heller ikke hva jeg skal finne på i fritiden min heller. Jeg gjør fekting, judo og tango 1 gang i uken, men uten noen spesielt stor entusiasme. Jeg er ikke den typen som ser så mye tv, ettersom jeg synes det er som regel lite interessant som sendes. Før i tiden likte jeg "Discovery channel", siden jeg opplevde at jeg lærte interessante ting, og dette var gjerne noe vitenskap. Discovery channel per dags dato, lever ikke opp til mine forventninger.

Dc sender alt utenom vitenskap, virker det som. Altså de sender reality program slik som mange andre kanaler også gjør. Dc kunne nesten skiftet navn til "reality program kanalen". De sender motorsykkel-mekking, bil-mekking, akusjonering, lagersalg, fisking, skogshogst, pante-salg, og nylig har de også funnet på å sende om ulovlig hjemmerbrent og alkohol salg (noe jeg forøvrig ikke skjønner jussen ved. Lite lurt å vise sitt ansikt på tv, når man gjør noe ulovlig, skulle jeg trodd). Jeg kunne sagt noe tilsvarende om en helt del andre kanaler, slik som History channel og Mtv (som heter Music Television, men ikke sender musikk lengre).

I et tidligere innlegg skrev jeg også at jeg kunne spille dataspill som avveksling, men  nå føler jeg egentlig at det ikke finnes spill som jeg har lyst å spille. Jeg har vært på besøk til Kristian for å se på at han spilte spillene "Metal gear rising" (5) og "God of War: ascension" (4). Jeg har ikke sett han spille gjennom hele, men  av det jeg har sett, så er jeg ikke imponert. Metal gear serien har har etter min mening tidligere lagt vekt på sniking og merkelige scenarioer, mens rising utelukkende handler om å knuse ting med et samurai sverd, noe jeg synes virker for ensformig.

Også GoW, synes jeg virker ensformig. Altså, det første Gow spillet, synes jeg var bra siden det var helt nye ideer, men å fortsatt se Kratos knuse ting med sine kjettingsverd 3 spill senere (hittill i gow4: uten fascinerende puslespill), blir for kjedelig meg.

I år har jeg ellers hørt mer på radio enn tidligere. Jeg føler meg litt som en pensjonist etter som at jeg som oftest hører på p2; en radiokanal som mest sender samtaler mellom folk, og gjerne politisk og kulturelle aktuelle tema. Men det å høre på p2 er heller ikke det mest fascinerende å finne på. Av og til tenker jeg at jeg skal sette meg ned å skrive et fiksjons-verk som blir som en lengre novelle eller bok, men i det jeg starter kommer ikke lengre enn å skrive overskriften, før jeg så går tom for ideer, eller at det stopper opp.

Kanskje jeg har utviklet en evne til å være vanskelig å fascinere. Kanskje jeg ikke lenger vet helt hva jeg ønsker, samtidig som jeg tenker at man alltid burde ønske sikkerhetsprotokoller for seg selv, sannhet og rettferdighet, men dette blir kanskje litt for abstrakte ideer. Her som jeg sitter å skriver, så tenker jeg i øyeblikket at det kanskje også er slik at det ikke er så mange ting jeg liker. Jeg liker ikke ideen om å reise, og når det gjelder musikk, så har jeg en idee om at jeg kanskje liker rolige, rytmiske, og samtidig ikke for kjedelige musikkverk, men uten at jeg i farten kommer på konkrete eksempel.

Jeg klarer heller ikke å tenke ut noen spesielle ønsker for fremtiden. En gang i tiden hadde jeg ideen om at bloggen min skulle bli populær, men per dags dato, tenker jeg at det skal være slik at kun de jeg kjenner, er ment til å lese og kommentere bloggen, der maks antall unike kommentatorer er 10 stykk. Jeg har en mistanke om at jeg nettopp har skrevet årets minst inspirerende innlegg.