Fantasiløshet

Sist gang jeg pratet med min venn, Pawel, begynte jeg å innse hvor fantasiløs jeg har blitt. Vi snakket litt om Amerika og litt om musikk, men etter det sa jeg til Pawel at jeg manglet ideer til hva jeg skulle snakke om. Dette var nytt. Før hadde det alltid vært slik jeg fant et interessant tema vi kunne snakke om.

Vi snakket om Amerika, selv om jeg egentlig er ganske møkk lei av nyheter derfra. Jeg har ikke engang lyst å nevne navnet på politikeren jeg misliker mest, eller hans ignorante kult. Jeg håper selvsagt at han blir nektet å stille som presidentkandidat på grunn av den amerikanske grunnloven. Jeg forventer at vi får svar i løpet av et par uker.

Det er har også blitt slik at nyhetsbildet domineres av svært triste saker. I lengden blir det psykologisk tungt å forholde seg til nyheter som i hovedsak kun dreier seg om elendighet. Jeg vil likevel være veldig tydelig på at jeg ikke klager på de som jobber i media. De gjør jo i hovedsak en vurdering om de publiserer viktige nyheter. De kan ikke ta for mye hensyn til om nyhetene oppleves som triste eller gode.

Jeg har fått inntrykk av at ganske mange mennesker opplever det som psykologisk tungt å høre om all elendigheten i verden, og derfor velger vekk nyheter. Jeg har heller ikke noe spesielt lyst til å snakke om nyhetsakene.


Når det gjelder musikk har jeg vurdert å skaffe meg en sopranino-blokkfløyte. En grunn til at jeg er nølende, er at jeg ikke føler en veldig sterk lyst til å skaffe en slik fløyte. En annen grunn er at man må være svært forsiktig med instrumentet sitt, hvis man kjøper et kvalitetsintrument i tre.

En blokkfløyte i tre vil bli ødelagt over tid uansett hvor forsiktig man er. Dampen i pusten kan bidra til å bøye på hele instrumentet, derfor kan man ikke spille mer en 5 minutter per dag de første dagene. Instrumentet skal også oljes etter en viss tid i for eksempel valnøttolje.

Hva med en blokkfløyte i plastikk? En slik fløyte koster ikke mer enn omtrent 200 kr, men jeg er litt skeptisk til lydkvaliteten i en slik.


Hva med digital underholdning? Jeg har noen brødre som har foreslått at jeg kunne kjøpt meg en PlayStation 5. Men det ser ut som alle mangler ideer til hva slags spill som er verd å spille. Jeg har også et inntrykk av at mange av de som jobber med å lage spill, mangler ideer til hva skal til for å lage et godt spill.

Jeg har prøvd et spill som heter "It Takes Two". Det er veldig bra, men det er avhengig av to spillere. Jeg synes det bør være minst 5 gode spill på en spillkonsoll for at jeg skal få lyst til å kjøpe den konsollen.

Jeg synes det et litt dumt at noen spill bare utgis på en spillkonsoll. Jeg tror at PlayStation 5 er den beste spillkonsollen, men kunne vurdert å kjøpe en Nintendo Switch, bare på grunn av spillet "Pikimin 4". Det føles litt tåpelig å skulle kjøpe en spillkonsoll bare på grunn av et spill.


Når det gjelder norsk TV-underholdning er det ikke så mye jeg er begeistret for. "Kongen befaler" på TVNorge (basert på Taskmaster) kan være grei underholdning av og til, men det er avhenging om det er interessante deltagere og om oppgavene er interessante.

Jeg syntes andre sesong av "Forræder" på TV 2 (basert på De Verraders) var interessant å følge. Jeg syntes at Victor Sotberg kunne fortjent å vinne, men han fikk en veldig synlig psykisk knekk.

I sesong 3 syntes jeg at ingen fortjente å vinne. Jeg opplevde det slik at de lojale var dårlige til å avsløre forræderne og at forræderen hadde strategier som ikke var langsiktig gode. Jeg begynte å føle på en skepsis om eventuelle fremtidige sesonger av dette konseptet vil komme til å være god underholdning.

"Kompani Lauritzen" er kanskje det mest solide av norske reality program. Det er en av svært få program som er funnet opp i Norge.

Jeg synes humor som sjanger gjør det dårlig i Norge for tiden. Det er lenge siden jeg har sett en god parodi på en kjendis. For eksempel innen sjakkmiljøet er det mange skikkelser man kunne laget parodier av.

Norsk underholdningsbransje er kanskje litt fantasiløs. Det ser ut som alle andre i Norge aldri blir lei av sangkonkurranser, spørrekonkurranser, talkshow og en eller annen form for kjendis-reality. Disse kategoriene er så dominante at, man føler at det er det eneste man kan velge i.


Da har jeg delt noen tanker i dagens innlegg. Man unngår nyheter fordi det er for mye elendighet der ute i verden, og da vil man heller ikke snakke om nyhetene. Jeg har vurder å kjøpe en sporanino-blokkfløyte, men føler ikke per dags dato nok inspirasjon.

Jeg kan forsøke å løse problemet med fantasiløshet med å finne digital underholdning. Jeg vet ikke av nok av gode spill til at jeg føler det kunne være verd å kjøpe en spillkonsoll. Jeg synes også det er relativt tynt med god norskspråklig underholdning på TV. Jeg vet ikke hva jeg skal snakke om, og jeg føler meg ganske fantasiløs.