Helgen del 2

Søndag ettermiddag dro jeg, Nils, Kristian, Brage, Roger og Nicolas (Rogers sønn) på fisketur. Før vi gikk ut i båten hadde Nils nok en gang gjort en liten feil som han ønsket å meddele med oss hva var: han hadde prestert å feste en krok foran på sluken.

Nils fikk rettet opp dette, deretter satt han seg i båten sammen meg og Kristian.

Nils fikk etter hvert en idee om å ta et såkalt selfie bilde.

Etter hvert rykket det litt i fiskestangen til Nils, og han sveivet inn.

Nils ble svært fornøyd da han hadde fått sveivet inn og fikk se sluken. "Yes! Ikke gress på kroken", sa han. Fisking for Nils har etter hvert begynt å handle om det å ikke få gress på kroken, fremfor det å få fisk. Nils valgte å bruke en sluk som var omtrent identisk til det Kristian brukte, fordi Kristian har en tendens til å ikke få gress på kroken.

I løpet av denne båtturen skal det likevel sies Nils fikk gress på kroken flere ganger, mens Kristian ikke fikk det. Hvordan dette er mulig da det er slik at Nils og Kristian bruker identisk sluk, er vel nesten et lite mysterium.

Nær vårt campingsted for kvelden, oppdaget Nils regnbuen. Jeg vet ikke om regnbuen er til mye trøst når man får gress på kroken. Det kan likevel virke sånn ifølge bildet.

Nils vinket etter hvert god natt.

Neste dag våket jeg etter en god natts søvn. Min camping løsning for kvelden bestod av varm nok sovepose, oppblåsbar luftmadrass, med en terp over som Kristian hadde satt opp som dekket for regnet. I teltene ved siden hadde Kristian og Brage satt opp telt og hvilt i over natten. Jeg tror også at soveposen jeg hadde fungert som lyddemper, noe som var nyttig da vi hadde fått en svært bråkete nabo: en hakkespett med unger. Om ikke ungene laget lyd, så var det lyd fra at hakkespetten hakket hull i treet.

Det var fortsatt litt småregn ut, men min sovepose var varm, så jeg satt vel i soveposen og tenkte hvilken formasjon på fotballbanen som er mest gunstig. En person i angrep er kanskje en for lite. Man må kanskje ha to for å skape nok målsjanser. Det er kanskje best å ha minimum 4 på midtbanen, kanskje 5. Men skulle man ha det slik ville det bare være 3 i forsvar, som kanskje er litt lite. For å si det kortere: jeg tenkte på om jeg i det hele ville ha noe fornuftig å komme med dersom jeg i fremtiden skulle skrive et blogginnlegg som dreide seg om verdensmesterskapet i fotball i Brasil 2014.

Da jeg etter hvert reiste meg, var det ved å stikke den ene foten gjennom soveposen og hinke rundt med soveposen rundt meg. Konseptet med soveposedressen (nevnt i tidligere blogginnlegg) kunne fungert dersom den var varm, regntett og eventuelt lydisolerende. Jeg stakk etter hvert ut den andre foten og beveget meg litt som en Quasimodo, da jeg pakket ned teltet som jeg ikke hadde brukt.

Nils sin camp løsning fortjener også å bli nevnt: Han hadde et enkelt pop opp telt.

Da det etter hvert ble tydelig at det skulle bli regn, hang han opp en liten presenning over, som han egentlig skulle bruke som skjerming for solen.

I fiskebåten: Samtale om Nord Korea

Etter hvert fisket jeg og Nils fra båten. Vi endte opp med å prate om et ganske dyster tema: Nord Korea. Jeg hadde på forhånd sakt at det kanskje er litt praktisk å sitte i båt hvis man skal snakke sammen, for da har lytteren i utgangspunktet ikke noe praktisk sted å stikke av. Utgangspunktet for samtalen var blant annet video av Nord Koreansk dekking av fotball vm i Sør-Afrika 2010, der det hadde blitt redigert video slik at seeren kunne tro at Nord Korea vant 2 - 0 over Brasil, når virkeligheten var at Brasil vant 2 - 1.

Jeg blir nesten i tvil om dette faktisk ble sendt i Nord Korea, siden påfunnet med å speile videoen av første mål, for å få det ut til å se ut som mål nummer to, er nesten litt for kreativt (Video link youtube). Samtalen dreide seg litt om hva slags fremtid som er å vente i Nord Korea. Nils påsto at tilgang til Internet gjør det mulig for vanlige nord-koreanere å se hvordan verden virkelig er. Jeg sa at hvis det skal bli bedre i deres land, så må vel det antageligvis komme av at Kim Jong Un myker opp litt. Kanskje gjør litt tiltak for å bedre situasjonen for de fattigste og de i arbeidsleirer.

I tilfellet Nord Korea tror jeg det kan finnes en lang rekke personer som får muligheten til å utøve onde handlinger mot uskyldige mennesker, blant annet i arbeidsleirer. Følgende spørsmål blir kanskje vanskelig å svare på: "Hva kan det gode mennesker, eller de gode mennesker gjøre for å forhindre at det onde menneske gjør onde handlinger mot andre mennesker?". Jeg og Nils kom ikke opp med noe svar på dette.

Jeg kom til å tenke på at Nord Korea og Sør Korea en gang i tiden var et land, styrt under samme leder. Språket i Nord og Sør Korea er egentlig det samme. Etnisk sett er vel Nord- og Sør- Koreanere samme folk. Likevel er det en ganske ekstrem forskjell på levestandard mellom de to landene, der hvor Nord Korea er et av verdens fattigste, mens Sør Korea er et av verdens mest teknologisk utviklet.

Den 8de generalsekretær av de forente nasjoner heter Ban Ki-moon (wikipedia) og kommer fra Sør Korea. Fra synspunkt burde han kanskje spesielt være interessert i å forsøke å bedre livet til den gjennomsnittlige nord-koreaner. I praksis er det vel kanskje sånn at jobben til Ki-moon er å komme med snakk som ingen lytter til. Han kan kanskje offentlig si at tilstanden i Nord Korea ikke er bra, men hvem har egentlig mulighet med å gjøre noe med det?

Samtalen dreide seg videre om verdens-samfunnets plikter. Egentlig er det vel slik at det er verdens-sammfunnets plikt i gripe inn dersom det skjer brudd på menneskerettighetene. I tilfelle Nord Korea, skulle det vel isåfall vært grepet inn for lenge siden. I praksis er det vel slik at fordi det er ekstremt mange mennesker, i forhold til total befolkning, som er ansatt i det nord-koreanske militæret, og at det samme militæret muligens også har mulighet til å sende av atom-våpen, fremstår ikke en direkte militær inngripen fra verdens-sammfunnet som en riktig vei å gå.

Hvis Kim Jong Un som statsleder i Nord Korea har det i sine interesser å selv ikke bli ansett som en ond mann, bør han etter beste evne forsøke å forhindre at det blir utøvd onde handlinger mot andre mennesker i eget land. I praksis er det antageligvis slik for Kim Jong Un  at han prioriter sin egen luksus fremfor noe annet.

Etter denne fisketuren pakket vi sammen og dro hjem. Det ble ingen fisk på noen som helst, kun gress på Nils, som i tillegg måtte sitte å høre på at jeg snakket. Jeg hørte ingen protest mot snakket.