Det er bedre å feile i spill enn å feile i virkeligheten?

Et nytt år har startet. Jeg har allerede oppnådd mitt nyttårsforsett som var å gjennomføre to joggeturer i Januar måned. Årets første blogginnlegg kommer antageligvis senere enn hva er forventet av bloggleser. Dette skyldes en personlig opplevelse av at mitt indre skrivetalent har sovnet. Hva jeg skal gjøre for å våkne til livet mitt indre skrivetalent vet jeg ikke helt.

Så hva har denne bloggeir bedrevet med i det siste? Årets første tangotimer med trondheim tangoklubb startet opp denne uken og det har jeg selvsagt vært med på, for uten øving blir det ingen tango superhelt. Jeg har forsøkt å spille et spill som kalles Football Manager 2014. Spillet går ut på at man er ansvarlig for et fotball-lag sitt taktikk og trening.

Jeg kan erklære at jeg er elendig i spillet. Jeg forsøkte å styre et kinesisk fotball-lag kalt Guangzhou Evergrande F.C . Jeg startet opp Januar  2014 med  å øve laget. Det viste seg at jeg hadde gjort en tabbe: med treningslaget hadde jeg fem eller seks utenlandske stjernespillere som også var nøkkelspillere. Da reelle kamper skulle begynne ble det tydelig for meg at ifølge kinesisk fotballregelverk så har jeg ikke lov til å plassere mer en maks 3 utenlandske spillere på laget.

I tillegg så hadde jeg gjort den tabben at jeg hadde solgt kinesiske spillere som jeg ikke trodde jeg trengte på grunn av utenlandske erstattere. Videre fikk jeg problemet at omtrent samtlige personale av fotballrådgivere ikke ønsket å signere videre kontrakt med laget. Jeg gav straks opp kinesisk fotball liga og valgte i stedet å styre Liverpool i engelsk premier league uten at det fungerte så bra det heller.

Jeg har også spilt et spill som het Democracy 3. Det var enklere for meg og forstå og å spille. Her er et skjermbilde fra spillet som viser mitt parti sin oppslutning da jeg styrte i Sverge:

Bildet viser altså at mitt parti fikk 9 465 218 stemmer og at opposisjonen fikk 9 556 stemmer.

Dette bildet viser hvilket endringer mitt parti gjorde mens de var i regjering.

Til sist deler jeg en liten tanke om at det i visse sammenhenger kanskje er best at man feiler i et spill, enn at man feiler i virkeligheten. Jeg satser  som sagt ellers på at mitt indre skrivetalent etter hvert skal våkne til live.