Blir det for mye negativitet fra denne bloggeren?

Jordkloden er som en stor båt som man ikke kan forlate. Det er umulig for meg å ikke legge merke til mye av det som foregår i denne båten som ikke er bra.

Jeg liker ikke at Taliban nekter folk å spille musikk i Afghanistan. Det er urettferdig at så dumme folk får lov til å bestemme over andre. Noen må gjøre noe for å bli kvitt urettferdighetene, tenker man kanskje. Samtidig er ser man gjerne sine egne begrensninger.

Selv om jeg kan bruke relativt få sekunder på å se på en meningsmåling, kan denne informasjonen ta opp mye plass i hodet. Hvis flertallet ønsker noe som en selv regner som dumt, blir som å være i en båt det flertallet er interessert i å lage flere hull i den båten.

Når jeg ser er globus, vil jeg kanskje først tenke på nasjoner og politiske problemer, som igjen kan gjøre at jeg tenker på menneskehetens fremtid med et litt bekymret sinn. I en globus kan jeg i stedet se etter klodens kulturrikdommer. Hva er verd å ta vare på av menneskehetens kulturarv? Kanskje bloggleserer har noen meninger.

Jeg begynte å tvile på meg selv etter at jeg sist skrev blogginnlegg. Det er ikke nyttig å invitere leserne til bekymre seg over ting de ikke kan gjøre noe med. Kanskje vil det innlegget jeg skrev kunne oppleves slik.

Kanskje jeg må innrømme om meg selv at jeg ikke alltid er så flink til å se etter eller fokusere på ting som er positivt. Jeg bør huske å gi mer plass til positive eller konstruktive tema, selv om jeg ikke har talent for det.

Å klare å være positiv dreier kanskje seg mye om skjønne hvor man skal lete, men at det er heller ikke åpenbart hvor man skal lete (hvis det også skal være en realistisk optimisme).

En person som kjeder seg, klarer ikke nødvendigvis å finne en måte å bli kvitt sin kjedsomhet. I et slikt tilfelle må noe interessant oppdages, slik at kjedsomheten forsvinner. Grunnen til å være positiv må også kunne oppdages. Det å klare å være positiv er kanskje også en vanesak.