NrtR landet først ved havnen i Nidaros/Trondheim en gang midt på 1600 tallet. NrtR hadde fått tekniske problemer med romskipet. Skulle han orke å prøve å fikse det, eller skulle han forsøke å blande seg inn med befolkningen? Lenge siden NrtR hadde spist brød fra sin hjemplanet. Savnet om å komme hjem var der. Han forsøkte sitt beste på å kommunisere til hjemplaneten, men kanskje var det til ingen nytte. NrtR forsøkte å være tålmodig, men det som var å se var den hvite sneen og en nærmest dyster stillhet.
Hvis NrtR skulle være her, mente han at det kunne vært lurt å finne på et mer jordisk navn. Han bestemte seg for at Johan Caspar von Cicignon kunne passe som navn. Ingen vits for NrtR å kjede seg, bedre å finne på en lek. Han la merke til at folkene kunne hatt bruk for en bro, og satt derfor i gang med å planlegge noe han ville kalle "lykkens portal".
Ikke så langt fra byggstedet, bodde det en kvinne som het Ida. Det var en ting NrtR mente var litt merkelig med hennes bosted, for i hjemmet hennes var det en statue av en mannsfigur som var spikret opp på et kors. Sammenhengen var ikke så lett å se.
Hjemme i huset sitt, drev NrtR med et komplisert prosjekt: å lage et brød som smaker hjemplanet. Ida spionerte på NrtR. Hun fikk en ond plan: å stjele NrtR sin brødoppskrift. Ida tok oppskriften og la til sjokolade. Det var noe merkelig ved Johan Caspar von Cicignon, akkurat som om det var en marsboer. Ikke så enkelt å få det til å ligne på et brød, så hun mente det kunne hete Marsipanpølse.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
syns ikke d var noe spesielt ond plan?
SvarSlettJeg kvesser blyanten som kniven.
SvarSlettSkriver side opp og side ned om alle ting jeg driver med,
bygger opp og river ned.
Setter ord på det usiglige, spiser det uspislige.
Du kjenner mine venner de ufyslige.
Har skutt meg sjæl i foten så om kort tid må jeg stenge.
Tanker og problemer får mitt hode til å sprenge.
Alt for lenge har jeg trodd på at en redning er i vente,
men de eneste som backer opp er venner og bekjente.
Å hva faen kan vel de, bare gi meg råd og si; som alle andre
må du bli en del av samfunnet,
Men jeg er fri,
jeg er kul mot de jeg møter,
schviner de som schviner.
Ta'kke sorgene på forskudd, bare håper de forsvinner.
Gyslige som gufs ifra graver,
er mitt ord skremmende som stank fra et kadaver.
Jeg går ikke jeg raver,
jeg står ikke jeg kaver.
Mer rot enn folk til å rydde opp,
mer knot enn mot til å bygge opp
Folk vil drikkes opp,
drikker seg til trøst og guts fra en drikkekopp.
Jeg blir svakere og svakere, mens du blir sterkere og rikere.
Du liker det du ser,
du liker at jeg ber,
mens du tjener mer og mer.
Du gir meg regninga og ler.
Andres sykdom og død er ditt levebrød.
Men for hvert skritt jeg går tilbake, går jeg alltid to fram.
Av all drit jeg får smake, blir jeg mer og mer mann.
Anonym søker sannheten i stillheten som senker seg.
I mørket vokser viljen mere fram enn du kan tenke deg.
Jeg eser opp til nye dimensjoner, mestrer nye situasjoner,
rede til å prege nye generasjoner.
Alt som ikke dreper gjør oss sterkere
Vi vokser i vår kamp og du kan merke det
År for år, dag for dag, minutt for minutt,
du trur du lever trygt, men en dag er'e slutt..
Ond plan fordi Furtumque non facies.
SvarSlettVet ikke hva jeg skal mene om klovner i kamp lyrikk. Kanskje er jeg uenig i budskap lyrikken.