Geir har 0% lyst til å lese mer til eksamen...

Altså, mandag som kommer har jeg eksamen i et fag som heter rituelt liv og verdensbilde. De hovedsaklige tankene virker så enkle. Et hovedsaklig tema kan for eksempel være hvordan religion skal tolkes. Person A mener at religion har en sosial funksjon, og er ment å styrke samhold. For å si noe om religion må man klassifisere i 2 grupper:
1 det hellige- det som ingen kritiserer eller krenker.
2 det sosiale. Den sosiale funksjonen blir en fokus.

Person B mener person A overser et psykologisk aspekt, nemlig hva religionen betyr for hver enkelt. Man må først analysere individets symboloppfatning, før man relaterer til en sosial struktur, hvis det er mulig.

Min gjennomsnittlige blogleser mener sannsynligvis: whatever

Person B har ifølge meg en kjempe-enkel logikk, hvem som helst kan forstå. Årsaken til at lysten til å lese er liten, tror jeg må være at jeg ikke klarer å overføre kunnskapen på meg selv. Jeg har vanligvis ingen spesiell symboloppfatning av verden rundt meg. Kanskje jeg burde? Hva om det er slik at min bestefars ånd er i samme rom som meg akkurat nå, og følger med hva jeg gjør, om jeg beveger meg i en klok retning eller ikke? Min bestefar var jo en smule belest, altså han leste bøker og aviser flere timer hver eneste dag, i følge min hukommelse så gjorde han det. Hvis min bestefar er ånd, så tror jeg kanskje han velger å følge med hva jeg gjør fremfor for eksempel andre familiemedlemmer, fordi jeg bruker tid på lignende aktivitet som min bestefar oftere enn de andre i familien.

Ok... Dette å tro på bestefar ånd, ville isåfall være et verdenbilde som ikke kunne bevises ifølge vitenskapen. Jeg synes vitenskap er ofte klokt. Spesielt vitenskapelige metoder og da gjerne hypotetisk deduktiv metode. Dersom alle A er B, og alle C er A, så er alle C også B. I alle sammenhenger hvor hendelse A skjer, så skjer også B, og at A har skjedd, derfor har B også skjedd og så videre. Kan jeg som person la ubeviselige verdensbilder være del av mitt liv dersom jeg også vil være en tilhenger av vitenskap?

Kan kanskje det å ha et ubeviselige verdensbilde være klokt, isåfall hvordan? Her har tanken kommet, og jeg har ikke tenkt et svar. Jeg tror det er den følelsen man knytter til sin verdensoppfattelse som avgjør om det er klokt eller uklokt å ha en slik verdensoppfattelse.

Andre tematikk i dette faget er kanskje enda mer vanskelig å overføre på seg selv. Det nærmeste må vel være at andre ting i samfunnet har fått samme rolle som man vanligvis forbinder med religion. Hva er det ritualer gjør for mennesker? Noen mener at ritualer gjerne har et kaotisk element i seg, som er en kontrast i forhold til vanlige menneskers dagligliv, slik at man enklere klarer så se hvem man er når man vender tilbake til sitt dagligliv.

Kanskje fikk noen av mine bloglesere fikk interessante ideer? Del dem gjerne.