Årets kommentator: Pawel

I år ble det 13. blogginnlegg. Angående kommentarer er situasjonen slik:

Pawel: 2 kommentarer
Marie: 1 kommentar
Anonym: 11 kommentarer

Det er dessverre ikke mulig å delta i konkurransen som anonym.

Uvanlig for bloggen i år var at jeg kjedet meg så mye mellom august og desember, at jeg ikke kom på noe å skrive. Det er forresten sjeldent at det er så jevnt mellom deltagerkandidater (med kun 1 kommentar mer).

Uflaksklubb

Jeg ble aktiv i Trondheim tangoklubb (Argentinsk tango) for litt over 11 år siden. Medlemsmassen sank de første årene (etterfulgt av stagnasjon og et bunnpunkt under koronatiden i 2021). Dessuten forsvant det mange av middels flinke og avanserte dansere opp gjennom årene. Dermed sank også mitt engasjement for å selv drive med tango.

I mange år foregikk det dans på fredager. Jeg gav opp på dette fordi oppmøtet alltid var så svakt. Etter hvert ble dette (en milonga) flyttet til en søndag. Tanken var at oppmøtet kanskje ville bli bedre dersom det ble flyttet til en annen dag.

I en periode i høst bestemte jeg meg for å møte opp fast til søndagsmilonga. Jeg la merke til at det aldri kom mer en 8 stykker totalt hver gang. Noen av disse kom kanskje også sent. I lengden ble jeg i dårlig humør av det stusselige oppmøtet. Derfor gav jeg også opp på det (igjen).


At folk har fått dårlig helse eller gått lei av tango, kan være årsaker til at folk ikke er aktiv lengre. Jeg tror ikke at konflikter mellom folk er en typisk årsak til at folk har sluttet.

Det har gått dårlig med rekruttering av dansere i flere år på rad. Av og til er det også slik at folk med stort talent for dans har gitt seg etter omtrent en eller to runder med kurs. Hvis 100% av nybegynnerne gir opp på tango (eller flytter) i løpet av ett år, så er det vanskelig å få til vekst. Klubben kunne hatt litt flaks med tilflytting av avanserte tangodanser til Trondheim, men disse har alltid et kortvarig opphold i byen.

Det finnes de i Trondheim som holder på med tango igjennom NTNUI dans. Jeg har hørt at det er omtrent 30 aktive dansere der. Jeg skjønner ikke hvorfor ingen av disse ønsker å delta noe særlig i klubben. De blir jo ofte tilbudt å være med på ting gratis.

Før sommeren fantes det et tangomiljø basert rundt Café Baroque inne i Olavskvartalet. Mannen bak denne tangogruppen var fiendtlig innstilt til Trondheim tangoklubb. Han argumenterte som følgende: Hvis folk i hans gruppe begynte å danse på en annen plass i byen, så ville de komme til å slutte å danse hos han.

Jeg var uenig i dette tankemønsteret. Hans gruppe vil komme til å slutte med tango, dersom han slutter med det, sa jeg til han. Det var det som også skjedde. Jeg regner det hvertfall slik at de må ha flyttet eller sluttet, ettersom de ikke ble aktiv i vår klubb. Han tilbyr hvertfall ikke per dags dato noe alternativ.

Det var uansett andre årsaker til at hans opplegg ikke passet for meg:

-At folk fra hans gruppe ikke hadde interesse for å danse med meg. En tangodanser bør alltid gi folk mulighet til å takke nei til dans, uten at de skal måtte forklare noe. Jeg mener å kunne legge merke til om folk vil unngå meg. Kanskje de har en følelse av utrygghet. Årsaken kan være uklar.

-At det ble spilt mye rar musikk i dette miljøet. Jeg synes man skal spille tangomusikk til tango. Man bør hvertfall ta følgende hensyn: At man ikke spiller for mye av alternativ musikk og at denne musikken spilles på en forutsigbar måte. Jeg har nemlig et ønske om å unngå å danse til noe annet enn tangomusikk.

-At det var lite med plass og hardt gulv (selv om det var positivt at plasseringen bidro til mye synlighet for folk som var ukjent med tango).


Jeg har innsett at det er unødvendig for meg å delta på noe tango-relatert i ut ifra en slags lojalitetsfølelse, der jeg føler meg tvunget til vise min støtte, men egentlig ikke liker arrangementet. Jeg liker ikke konseptet med maratondansing innen tango. For min egen del er det nok å danse 2 timer på en helg. Jeg vurderer derfor å droppe å delta denne gangen på det som heter "Tango in Hell".

Interessen for tirsdagens øvingsdans (practica) er høyere, men det er så få folk som ønsker å møter opp fast fra uke til uke. Selv om oppmøte i antall folk er større, så er det ofte forskjellige folk hver gang. Hvorfor er det slik?

Her er mine tanker om hva vi kunne ha vært:

-At det kom et fast oppmøte hver gang av 5 avanserte dansere av hvert kjønn hver uke.
-At det kom minst 25 stykker til hver practica.
-At det kom minst 15 stykker til hver milonga.


I Trondheim by er det omtrent 200 000 innbyggere. Jeg forstår ikke hvorfor interessen for tango er så lav her.

Mitt kallenavn til Trondheim tangoklubb er "Uflaksklubben". Høres det ikke ut som litt uflaks med eksemplene jeg nevnte? Er det kanskje skjebnebestemt at den totale interessen for å delta i klubben til evig tid skal være lav?

Relativt nylig hørte jeg en spekulasjon om at uflaksklubben kan komme til å bli en "død maksimal uflaksklubb" i fremtiden. Hvis det skulle bli for stusselige omstendigheter å drive med tango her i Trondheim, bør jeg kanskje gi opp opp på tango som hobby. Det er jo isåfall uheldig, ettersom det er en hobby som jeg egentlig liker.

Strenge regler hos onkel for å spille Nintendo Switch

Onsdag i forrige uke, kjøpte jeg meg en Nitendo Switch. Jeg har ei niese (Eline) og to nevøer (Teodor og Fredrik) som bor i nærheten av der jeg bor. Jeg kom til å tenke på at jeg sjeldent får besøk av disse. Disse føler kanskje at det ikke finnes noen god grunn til å besøke meg.

Jeg tenkte også at jeg kanskje skulle finne noe på salg innen kategorien Nintendo, siden det var såkalt "Blackweek". Ingenting av det jeg kjøpte var på salg. Kanskje er det svært sjeldent salg på Switch og gode spill.

Vel, Vel... Jeg hadde fått en tanke om at Fredrik ville komme til å like et spill som het "Pokemon Legends: Arceus" (med aldersgrense 7 år). Spillet som het "Zelda: Tears of the Kingdom" (12 år) kjøpte jeg fordi det er ett av få spill som har fått 96 i score på en side som heter Metacritic. Dette er svært sjeldent at et spill får så god tilbakemelding.

Jeg kjøpte også en ekstra kontroller, siden jeg var skeptisk til at kontrolleren som kom med ville være behagelig å bruke.

Til å begynne med ble Eline og Fredrik overrasket da de kom på besøk til meg. Begge skulle få lov til å spille litt. Det var viktig å måle om de ville bli fornøyd. Det var de.

Etter hvert oppdaget jeg at det var noen som ikke ville oppføre seg helt bra. Derfor syntes jeg det var nødvendig å lage noen strenge regler.

Rommets strenge regler er (som vist på bildet over):

1. Forbudt: Å si eller skrive slemme ting.
2. Forbudt: Å unødvendig være borti hverandre, hvis den andre ikke har lyst.
3. Forbudt: Å bråke for mye (som målt etter onkels formening.
4. Krav: Å høre etter når onkel vil si noe viktig. Stillhet kreves.
5. Forbudt: Å lyve til onkel.
6. Forbudt: Ufin oppførsel.

Jeg inviterte Fredrik og Eline til å komme med motargumeter til disse reglene, hvis oppdaget noen. Fredrik hadde ingen problemer med å godta disse reglene og fikk dermed mer spilletid. Eline og Fredrik syntes det ville vært morsomt om Teodor etter hvert skulle bli overrasket slik som de ble, men hemmeligheten ble røpet av noen andre (ved uhell).


I kveld har jeg tenkt på at jeg hverken fikk besøk i går eller i dag av noen onkelbarn. Jeg synes ikke jeg har lagd for strenge regler. Jeg har også invitert dem til å være med å lete etter flere spill på YouTube i fremtiden (i tilfelle jeg hadde bommet litt på spill).

Troll-face bildet over tok jeg også i forrige uke. Det er Fredrik med en tommel opp. Positivitet fra en nevø varer kanskje bare i 3 dager. Kanskje det ikke blir så mye besøk likevel.

Kjedsomhet og mangel på inspirasjon

Hvis man opplever kjedsomhet og mangel på inspirasjon, er det nesten helt umulig å skrive et bra blogginnlegg. Dessverre er det den følelsen jeg sitter med i dag.

Å hjelpe andre kan gi deg en følelse av mening og tilfredshet. For andre folk er jeg kanskje dessverre som en unyttig fyr med en verdiløs hjerne.

Å lære noe nytt gjennom Internet kan være nyttig. Det kan dessverre også bli slik at man leter etter nyttig tanke, uten å finne den.

Det kan være nyttig å finne en ny gruppe med mennesker som deler dine interesser. Det kan dessverre også bli slik at man ikke finner mennesker som man har så mye til felles med i en ny gruppe. Kanskje man heller ikke skjønner hva slag type gruppe man burde lete etter.

Å sitte på benken ved elven er kanskje nyttig, ettersom naturen kan inspirere. Dessverre er det også slik at det fort kan bli kjedelig å sitte på en benk ved elven. Dessuten er man litt avhenging av solen for at det skal føles hyggelig, og den er svært ofte på andre siden av sky.

Å prøve en ny hobby kan være nyttig. Jeg opplever det som om at jeg har nok av hobbyer med dans og musikkinstrumenter. Dessuten kan jeg også se en Rosenborg-kamp en gang i blant.

Hvis jeg skal måle hobbyer opp mot hverandre, tror jeg det er større verdi å melde seg som vert for tangoklubben, for så å oppleve at ingen møter opp, versus å se Rosenborg tape en fotballkamp. Det har jeg sett nok av.


Nå tenker du kanskje at du skal være smart og spørre kunstig intelligens hva en kjedelig fyr bør gjøre. Mitt blogginnelgg er allerede basert på et Gemini svar, til følgende spørsmål:

“Jeg opplever kjedsomhet og mangel på inspirasjon. Har du forslag?”

Jeg legger merke til at gemini kan justere forslaget etter en kort tid. Det vil likevel gi omtrent denne type svar: Å hjelpe andre, å lære noe nytt, å finne en ny gruppe mennesker, å være i naturen eller finne en ny hobby.

Kanskje det bare er slik jeg er akkurat i dag at ikke er så positivt innstilt til potensielle gode forslag. Er det ikke litt dumt å skrive et blogginnlegg akkutat idag da? Kanskje, men jeg synes det skal være noe forutsigbarhet med minimum ett blogginnlegg per måned.