Om arbeiderklassenes musikksmak (og med bloggeir som forsøkskanin)

Mellom 1963 og 1968 gjorde sosiologen Pierre Bourdieu empirisk forsking på ulike arbeiderklasser og deres smak innen musikk, kunst, litteratur, politikk og flere andre ting. Boken "distinksjonen" ble så utgitt på fransk i 1979 og på engelsk i 1984. I dagens innlegg tenkte jeg å skrive om musikk, basert på boken.

Fra undersøkelsen til Pierre Bourdieu:

1 : Hvilke av følgende musikkverker kjenner du til? Er du i stand til å navngi komponisten?

2: Velg 3 av 16 musikalske verk som de liker

Her er wikipedia linker til verkene som ble nevnt.

https://en.wikipedia.org/wiki/Rhapsody_in_blue

https://en.wikipedia.org/wikut elleri/La_traviata
(https://en.wikipedia.org/wiki/Libiamo_ne%27_lieti_calici ?)

https://en.wikipedia.org/wiki/Piano_Concerto_for_the_Left_Hand_(Ravel)

https://en.wikipedia.org/wiki/Eine_kleine_nachtmusik

https://en.wikipedia.org/wiki/L%27Arl%C3%A9sienne_(Bizet)

https://en.wikipedia.org/wiki/Sabre_Dance

https://en.wikipedia.org/wiki/The_Fikomposjonenrebird

https://en.wikipedia.org/wiki/Scheherazade_(Rimsky-Korsakov)

https://en.wikipedia.org/wiki/The_Art_of_Fugue

https://en.wikipedia.org/wiki/Hungarian_Rhapsodies

(https://en.wikipedia.org/wiki/Hungarian_Rhapsody_No._2 ?)

https://en.wikipedia.org/wiki/L%27enfant_et_les_sortil%C3%A8ges

https://en.wikipedia.org/wiki/The_Blue_Danube

https://en.wikipedia.org/wiki/G%C3%B6tterd%C3%A4mmerung

https://en.wikipedia.org/wiki/The_Four_Seasons_(Vivaldi)

https://en.wikipedia.org/wiki/The_Well-Tempered_Clavier

(https://en.wikipedia.org/wiki/Prelude_and_Fugue_in_C_major,_BWV_846 ? )

https://en.wikipedia.org/wiki/Le_Marteau_sans_ma%C3%AEtre



Jeg legger merke til at det ville tatt ekstremt lang tid å sette seg inn av musikk-verkene, hvis man ikke var kjent med dem. I tilfellet "ildfuglen" vet jeg ikke om hvilken del av verket som er mest kjent. Er man kanskje ment å uttale seg om hele verket? Hvis det er snakk om hele verket så er det snakk om et musikkstykke som det tar over 45 minutter å lytte til. Jeg synes isåfall det er minst 35 minutter for mye musikk å forholde seg til.

Hva jeg synes om de musikalske verkene i undersøkelsen

Jeg hørte maks 10 minutter av hvert musikalske verk, hvis jeg ikke er kjent med det. Jeg lagde en youtube-spilleliste med musikken. Jeg vil plassere verkene i en skala fra 1 til 10, det 10 er topp og 1 er bunn. Jeg er født i 1986, kan jeg bekrefte at jeg ikke deltok i disse undersøkelsene på 60-tallet.

Rhapsody in blue

Jeg ville ikke gjenkjent musikkverket ut fra teksten, og heller ikke etter å ha hørt musikken. Jeg ville prestert å assosiere det med Bernstein, selv om det var komponert av Gershwin.

Det er flere musikalske element i dette musikalske verket som jeg ikke liker.  Omtrent 30 sekunder ut i melodien lages den 3 moll lyder, og gir en Wah-wah-wah - wah-wah-wah. Jeg synes disse lydene høres klagende, lei og slitne. Senere deler av musikken synes jeg høres ut som bråkete og stressende. Hele verket varer omtrent 10 minutter.

 2 av 10.

La traviata

Jeg hadde hørt musikken før selv om jeg ikke kunne navngi komponisten (Giuseppe Verdi). Jeg gjenkjente i det minste musikken som ekstremt italiensk. Det er delen av verket som heter "Libiamo ne' lieti calici" (3 min) som jeg vil gi vurdering på.

Jeg vurderer musikken som svært munter, og det liker jeg. Det jeg ikke liker med musikken er at den fort oppleves som veldig repetitivt, og jeg synes dermed at verket blir veldig kjedelig. 

3 av 10

Hvis det er meningen at man skulle vurdere hele verket, ville jeg ment at verket  var 2 timer 15 minutter for langt og dermed 1 av 10.

Piano Concerto for the Left Hand

Jeg hadde ikke hørt musikken før og kunne ikke navngi komponisten (Maurice Ravel). Verket er ganske langt: omtrent 20 minutt.

Jeg opplever første delen av verket som dyster og repetitivt, noe jeg ikke liker. Denne starten trekker veldig ned selv om verket har sekvenser som er litt bedre.

1 av 10

  

Eine kleine Nachtmusik

Jeg kunne navngi komponisten uten å måtte høre musikken på nytt. Dette er også et langt verk: omtrent 20 minutt.

Jeg opplever starten relativt munter. Først etter omtrent 1 mintutt of 15 sek kommer litt repetitive elementer. Etter 7 minutt og 45 sek kommer nye elementer. Jeg synes det er litt lenge å vente for å høre nye elementer i musikken. Etter 8 minutt kommer et helt annet element som jeg synes mye mer rolig og avslappet, noe jeg liker, men dessverre synes jeg også disse elementene spilles på en litt for repetitiv. Etter 10 min har jeg fått nok av melodien, som kanskje er 10 minutter for lang.

5 av 10

L'Arlésienne

Jeg hadde ikke hørt verket før, og kunne derfor heller ikke navngi komponisten (Georges Bizet). Det første 3 minutter av musikken assosierer med med fransk nasjonalisme og patriotisme. Jeg opplever denne delen som litt dramatisk. Så kommer en rolig del, etterfulgt av en dyster del. 

Jeg syntes at verket har ganske mange varierte elementer ved seg. Dette er noe jeg liker. Melodien var kanskje 30 minutter for lang.

4 av 10

Sabre Dance

Jeg har hørt verket før, men kunne ikke navngi komponisten (Aram Khachaturian ). Verket er ganske kort, og varer i omtrent 2 minutter og 35 sekunder.

Jeg assosierer musikken med  repetitiv, stressende, hyperaktiv panikk, noe jeg ikke liker.

1 av 10

The Firebird

Jeg er usikker om jeg har hørt verket før. Verket har musikalske elementer som jeg assosierer med film-musikk og tv-serier, og jeg tror jeg kan ha hørt dette i en serie eller film. Jeg kunne da heller ikke navngi komponisten (Igor Stravinsky) ut fra musikken. Musikkveket er ganske langt: omtrent 47 minutter.

Jeg opplever at musikken bidrar til å skape en mystisk, men mildt dyster stemning. Jeg tenker om musikken som et kvalitetsarbeid, men også denne melodien er ganske lang. Etter 10 minutter opplever jeg at det blir for mye av det samme og jeg synes verket er omtrent 37 minutter for langt.

4 av 10

Scheherazade

Jeg hadde hverken hørt verket, eller om komponisten (Nikolai Rimsky-Korsakov). Dette er også et ganske langt verk som varer i omtrent 42 minutter.

Jeg opplever introduksjonen som dramatisk og dyster. Solo-fiolinspillet som kommer etter 1 minutt opplever jeg som lidenskapelig, men jeg synes ikke overgangene mellom solo prestasjoner og fullt orkester fungerer godt.  Selv om jeg kun hørte svært lite av verket, er jeg sikker på at jeg ikke liker det. Jeg tror jeg mangler uttrykk for å beskrive i detalj hvorfor jeg ikke liker det.

2 av 10

The Art of Fugue

Jeg hadde ikke hørt verket, men tror likevel jeg ville klart å tippe riktig navn på komponisten ( Johann Sebastian Bach ) på grunn av stilen. Dette er vel mer et helt musikk-album fordelt på 19 melodier enn det er en melodi.  Albumet varer i omtrent 1 time og 27 minutter.

De første melodiene i albumet er noe av det dystreste og tristeste jeg har hørt innen musikk.

1 av 10

Hungarian Rhapsody

Jeg er usikker på om det menes hele verket eller kun "Hungarian Rhapsody No. 2"  Jeg tror faktisk jeg ikke har hørt noen del av albumet før. Jeg tror jeg ville vært sjanseløs i å tippe riktig navn på komponisten (Franz Liszt), ut fra verket.  Å høre gjennom hele albumet ville tatt omtrent 2 timer og 25 minutt.

Jeg tror uansett jeg ville omtalt begge deler som dystert eller kjedelig, men ikke fullt så trist om "art of fugue"

2 av 10

L'enfant et les sortilèges

Nok et langt musikkverk på omtrent 47 minutter som jeg ikke har hørt om. Jeg tror ikke jeg ville klart å tippe riktig komponist (Maurice Ravel), selv om jeg har hørt  "Piano Concerto for the Left Han" fra samme person.

Jeg misliker nok en gang et stykke fra Ravel, men mangler godt språk for å forklare hvorfor jeg misliker det. Melodien er kanskje 46 minutter for lang.

1 av 10

The Blue Danube

Jeg kjente igjen musikkverket, men jeg var for usikker til at jeg kunne si med sikkerhet hvem som var komponisten (Johann Strauss). Det var stor fare for at jeg ville blandet komponisten Johann Strauss med Richard Strauss. Disse to har tross alt helt likt etternavn.

Jeg synes melodien har en unødvendig treg start, men liker melodien godt fra omtrent 1 minutt og 20 sekunder ut i melodien. Jeg synes det fremstår for meg som en veldig munter melodi.  I tillegg spilles det ganske varierte elementer gjennom sangen. Jeg synes også det er ganske greit at melodien ikke er forferdelig lang (varer omtrent 8 minutter).

5 av 10

Twilight of the Gods (Götterdämmerung)

Her tror jeg det er snakk om det omtrent 10 minutter lange verket "Siegfried's Funeral March" og ikke musikalsk verk som er omtrent 4 timer og 15 minutter langt. Hvis det er hele verket man er ment å forholde seg til synes jeg det er nettopp 4 timer og 5 minutter for langt.

1 av 10 for begge deler uansett.

The Four Seasons

Jeg kunne enkelt navngi komponisten (Antonio Vivaldi). Dette er album på omtrent 40 minutter, som egentlig består 4 melodier som alle er på omtrent 10 minutter.

Det er mye som er bra med denne musikken. Jeg har likevel begrenset med ordvalg for å beskrive hva jeg høre. Kanskje musikken er litt stressende i lengden, spesielt deler melodi 2 (sommer).

5 av 10

The Well-Tempered Clavier

Jeg har hørt "Prelude and Fugue in C major, BWV 846" og ville gjenkjent  at dette kom fra komponisten (Johann Sebastian Bach), om jeg hadde hørt det igjen.

Hvis det er de to bøkene til Bach det er snakk om, som til sammen varer i omtrent 4 timer, så synes jeg igjen det er vanvittig mye musikk å sette seg inn i, hvis man ikke har hørt det før.

5 av 10 til "Prelude and Fugue in C major, BWV 846" ( som del av, The Well-Tempered Clavier )

(det begynner å bli svært mye musikk denne franske sosiologen forventer at man skal kunne forholde seg til)

Le Marteau sans maître

Hadde ikke hørt før. Kjente ikke til komponisten (Pierre Boulez). Vurderer musikken som bare rot og ønsket ikke å høre mer enn 40 sek.

1 av 10

Altså...

I en slik undersøkelse måtte jeg ha forsøkt å velge mellom

Eine kleine Nachtmusik

The Blue Danube

The Four Seasons

Prelude and Fugue in C major, BWV 846 (The Well-Tempered Clavier)

Som referansepunkt på smak innen musikk kan jeg si at jeg gir 10 av 10 til Yannis album "in my time" som jeg øver på piano.  og 2 av 10 til Shittyflutes fremføring av Thomastoget. 

 

Om statistikken

Jeg stoler selvsagt ikke på statistikkene som Bourdieu og gjengen produserte, siden ingen andre har siden forsøket å kopiere dette arbeidet. Hvis jeg jeg skulle trodd på statistikkene ville jeg notert meg at mellom 21 og 50 % av alle arbeiderklasser ser ut til å like "Hungarian Rhapsody"; et musikalt verk jeg misliker.  Jeg konkluderer dermed at det kanskje er svert stor sjanse for at jeg misliker mye av den musikken som andre liker.

Jeg synes ellers musikkutvalget har en  fransk bias ved seg, med tanke hvor mye franske komponister komponister er tatt med, men Edvard Grieg ikke er nevnt i hele tatt.

Denne videoen på youtube antyder at musikksmak egentlig handler om en slag hjernevasking oppfunnet av omtrent 3 komponister.

ER forresten hele denne redegjørelsen helt unyttig for bloggleser? Kan det på noen som helst måte oppfattes som interessant? Burde jeg i stedet funnet et annet samfunnsvitenskaplig akademisk verk om musikk?

I Mias barnedåp

Bildet over er av at min far tar bilde av min bror Sindre sammen med sin datter Mia, som ble døpt i dag. Dåpen foregikk i Hånes kirke, Kristiansand.

Jeg tok et bilde med varmekameraet på mobilen.

Jeg prøvde på forhånd å pakke inn dåpsgave til Mia på en pen måte, men jeg tror det er mulig å se på utsiden av pakken at den var pakket av meg.

Gøkkas første bets for premier leage 2017/18

Sammenheng mellom odds og penger

Bildet under viser til venstre hva slags odds bettingselskap tilbyr og til høyre spillestallverdi som antatt av trensfermakt per 6. august 2017. Jeg har lagd en firkant rundt de 6 lagene som har en teoretisk mulighet til å vinne.

 Jeg tar skjermdump siden disse sidene vil hele tiden forandre seg. Oddsen til de ulike oddselskapene er omtrent det samme, bortsett fra norsk tipping, som tilbyr den dårligste oddsen. https://www.transfermarkt.co.uk/jumplist/startseite/wettbewerb/GB1

 

Bloggeirs bets for neste uke

Kanskje er det mest fornuftig å bare satse på det laget som er i toppen ifølge transfermarkt, men jeg syntes oddsen på 2,8 på City var altfor lavt, og det var derfor ikke et attraktivt bet for meg. Chelsea vant overlegent i fjord. Odds-selskapet mener tydeligvis at at en av følgende sannheter er riktig:

1 Chelsea har vært klønete på overgangsmarkedet i sommer

2 Chelsea har ikke vært klønete på overgangsmarkedet i sommer, men rivalen City har vært bedre

3 Chelsea har vært klønete på overgangsmarkedet og City har vært bedre.

Men... Dette er kun synsingen til bettingselskapet. Jeg mistenker likevel også at Chelsea har vært litt klønete på overgangsmarkedet, men for meg fremstår deres manager Antonio Conte som den manageren i seien med størst vinnermentalitet.

Jeg tror også det er en stor fordel at laget i hovedsak satser på kun 1 logikk: en slags variant av 3-4-3 med 5 forsvarere bak. Det ser ut for meg som det er kun Conte som har god greie på hva taktikken faktisk er, mens flere andre lag forsøker å kopiere deres ideer uten at de helt vet hvordan de skal få det til. Derfor synes jeg det er fornuftig å satse hele 5 kroner på Chelsea, siden jeg syntes 4.5 er en ok odds.

Jeg syntes også at det var fornuftig å satse 1 krone på Tottenham siden odds-selskapet tilbyr 10 i odds til et godt lag.

Jeg satser ellers 5 kr på Chelsea, Liverpool, Tottenham og City som vinner i første kamp, og det under følgende logikk:  Jeg er ok med å tape 20 kroner hvis disse ikke vinner, siden jeg synes tilsynelatende forutsigbarhet kan virke kjedelig. Alternativt vinner jeg penger på at alle tilsynelatende forutsigbarheter utspiller seg.

Hva synes bloggleser om mine bets? Hvem tror bloggleser vinner?

Kan vi spå store deler av valg-år i USA 2020?

Ny bloggserie: bloggeir forsøker å forutse fremtidige utfall, basert på hva slags samfunnsfenomen man per dags dato kan observere.

USA valgår 2020

Jeg har sett videon over om valgfusk flere ganger. For meg virker det som om det er stor risiko for risiko for valgfusk innad i det demokratiske parti. Den verste kommentaren var å si at de skulle se på maskinene etter presidentvalget i november 2016. Panelet virker å være helt klar over at maskinene ikke fungerer riktig.

Det er vel en kriminell handling å være delaktig i å rigge maskiner som brukes i forbindelse med valg?  Det er vel også kriminelt å ikke sørge for å rette opp på riggede maskiner før valget? Mannen som sier at de skal se på maskinene etter valget, er kanskje litt for trygg på at makt-eliten skal beskytte han fra å havne i fengsel?

Basert på hva jeg har observert det siste året, virker det som om det er 0 % sjanse for at det ikke vil foregå valgfusk ved valget 2020  (primærvalget eller ved selve presidentvalget). Grunnet antatt fremtidig valgfusk, blir det svært vanskelig å spå hvem som blir neste president. Enhver rik person som tilbyr skattekutt til de rike, og mindre til de fattige, ser ut til å ha en fordel ut fra maktelitens grådige interesser. De amerikanske  våpenleverandørene elsker vel å selge våpen? Enhver kandidat som tilrettelegger for at våpenleverandørene for solgt mer våpen...

 

Når var året alt gikk så galt i amerikansk politikk?

https://theintercept.com/2017/06/25/ralph-nader-the-democrats-are-unable-to-defend-the-u-s-from-the-most-vicious-republican-party-in-history/

1979 var året der det demokratiske parti for alvor bestemte seg for å satse på sin egen grådighet fremfor folkets beste.

Amerikanerne har dermed fått et system der det velges frem personer der hvor det tilsynelatende ikke finnes noen grenser for hvor mye inkompetanse og grådighet som finnes hos vedkommende makthavere.

For eksempel: Hvorfor gir USA våpen til fiender av seg selv?

https://www.congress.gov/bill/115th-congress/house-bill/608/cosponsors

Kun 14 av 535 kongressmedlemmer ønsker å få slutt på den amerikanske stats finansiering av terror.

USA: et land uten kultur for tv-debatter

Jeg anser debattkulturen som NRK bidrar med via program som "Dagsnytt Atten " som et ideal for mange nasjoner. Uten gode dabatter kan man få det jeg kaller Sokrates problem med Demokratiet som forklart i video under:

Debatt-kulturen i USA er betraktelig verre enn den i Norge. Jeg anser fraværet av gode debatter som et hovedtegn på dysfunksjonelle demokrati. Gode debatter kan bidra til å informere og utdanne folk slik at de gjør en kvalifisert avgjørelse, når de de skal stemme. Men det er tilsynelatende ingen nyhetsmedia som er interessert i å arrangere slike debatter i USA;

Da CNN gjennomførte en debatt i Mai i år, reagerte Bernie Sanders på fraværet diskusjon rundt  fattigdomsproblemene i USA, hvordan CNN i stedet velger en klovnete tematikk. Se:

Jeg har skrevet om problemene i amerikansk presse tidligere:
http://geirknappen.blogspot.no/2017/04/a-skape-interesse-for-politikk.html

Hva er forresten dette? Er det CNN-folk som innrømmer at deres journalistikk dreier seg 100% om å få høyst mulig seertall og 0 % om etikk?

ER det kanskje lettere å drive med kvalitets-journalistikk under RT (som er russisk statsfinansiert), enn det er å drive kvalitets-journalistikk under Comcast, News Corp, Disney, Viacom, Time Warner and CBS (amerikanske milliardærer)?

Thom Hartmann er en av de jeg anser som en av de mest kompetente innen sitt felt. Hartmann kan assosieres med programmet "the big picture", via RT Amerika sine studio (men og sitt radioprogram). Altså Russiske myndigheter blander seg inn i amerikansk politikk ved å forsøke å bidra med kvalitets-journalistikk?

Jeg har forresten liten tro på at noen som helst vil gjennomføre gode debatter mellom makthavere i USA. Fraværet at essensielt viktige debatter, tror jeg bidra til at det ikke blir fremgang i det politiske landskap i USA. Hvis det gjøres fremgang, tror jeg det vil skje gjennom youtube, og mest sannsynligvis gjennom individuelle.

Hvem blir den neste til å prate for de fattige?

Bernie Sanders er i år  75 år gammel (wiki). De som følger han på nett ser hvor hardt-arbeidende han er i opposisjon. Kanskje Sanders forblir en politisk helt i over ti år. Svært vanskelig å spå hvem som vil være de gode politikerne i fremtiden.

Oppsummering

Avgjørende faktorer: den etiske standarden til de politiske kandidatene og den etiske standarden til de mest etablerte nyhetsmedia. Om valgmaskiner blir rigget.

Faktorer som taler for at det vil fortsette å gå galt:

1: De store forekomster av uetiske politikere i både det republikanske og demokratiske parti.

2: De store medieselskapene motvilje til å dekke saker som fattigdom, korrupsjon, oligarki og valgfusk. At Sanders får svær liten synlighet i debattprogram, fordi det er en svært lav frekvens av debatter mellom politikere i USA (1 per halvår?).

3: Forsatt rigging av valgmaskiner til fordel for oligarkene.


Faktorer som taler for at det kan skje noe bra:

1: Den fantastiske innsatsen til Sanders. Jeg tror han kan ha inspirert mange til å se at USA kan bli en mye bedre nasjon.

2: Den fanatiske innsatsen til ulike politikk-formidlerer (som for eksempel Ralph Nader og Thom Hartmann) via Internett. Kyle Kulinski har nesten en halv million følgere på youtube.


Jeg tror dessverre at det er flere faktorer som teller for at det vil gå galt, enn enn at det vil skje noe bra. Hva tror bloggleser? Hva slag type president blir den neste? Skriv gjerne i kommentatorfeltet.

Hva blir det neste i serien?

Jeg tenkte å forsøke å spå flere andre ting:

1 Utfallet av stortingsvalget til høsten
2 Tendenser i film-industrien og underholdningsbransjen
3 Korea.

Skriv gjerne i kommentarfeltet hva du ønsker at jeg skal å forsøke å spå.

(Ingen av videoene jeg linker til i dagens innlegg er mine egne)