Civilization 5 (del 2)

Her kommer del 2 i en ny innleggs-serie rundt Civilization 5. Del 1 kan ses i blogglink. Vi fortsetter fra turn 16. Vi kan tydelig se at en barbar er på vei fra nord, og jeg bygger en speider for å hjelpe til å beskytte hovedstaden.

Jeg velger å plassere igjen en kriger nær Kuala Lumpur, for å bygge en god relasjon med denne bystaten, men også fordi det er et ugunstig fjellparti nordover. Byen har skutt piler mot barbarene, og angrep mot dem foregår når de har nådd lav helse.

Ved å trykke på selve bystaten, kan vi bedre se at vi bygger en positiv relasjon med dem.

På turn 18 har vi akkumulert så mye tro, at jeg kan bygge på et religiøst grunnsyn. Her velger jeg å satse på stein-sirkler, fordi vi har et nærliggende steinbrudd og marmorbrudd.

Det er på tide å trene en arbeider, slik at vi kan dra nytte av det religiøse grunnsynet ved å bygge i steinbruddet. Speideren er med å beskytte hovedstaden.

Keiserinne Theodora fra det Bysasantiske riket har oppdaget oss, og vi tilbyr ambassade for gull.

Når min kriger får en oppgradering ved å forsvare Kuala Lumpur, velger jeg  få maks helse. De andre to oppgraderingene er ubrukelig, hvis jeg ikke kan opprettholde maks helse på min kriger.

Vår speider har også fått en oppgradering, men her velger vi +1 rekkevidde for syn, fordi denne speideren kan trygt søke tilflukt i hovedstaden.

Ved å trykke på selve byen, oppdager vi at det var hester i nærheten likevel. Her velger jeg å kjøpe en tile for 30 gull, slik at jeg kan dra nytte av produksjon derfra med en gang.

Frem til nå har jeg tilbudt ambassader for gull, men nå er det på tide å skaffe et skriftspråk, slik at jeg også kan få inn en ambassade i deres byer.

På turn 25 har vi arbeideren klar, og det er på tide å bygge steinbrudd for å dra nytte av etablert tro-system.

Vår kriger fortsetter å bygge god relasjon med bystaten, ved å forsvare seg.

Vi gir oss her og fortsetter neste del om en ukes tid.

Forsøk på å gjøre meg forstått som velger (politikk)

I August skrev jeg et innlegg om samtale med lokalpolitiker på gata (blogglink). I etterkant har jeg tenkt at jeg kan skrive et grundig innlegg som forklarer til hvilken grad det er attraktivt å stemme på ulike parti. Bildet under viser et forsøk på å tolke parti etter parameterne Sosialisme, Kapitalisme, Konservativ, Liberal.

Jeg vil så komme med en forklaring rundt til hvilken grad hvert parti appellerer til meg.

Sosialistisk Venstreparti

Det partiet på stortinget som i gjennomsnitt fremstår med de sterkeste sosialistiske idealer. Jeg tolker SV som en partinavn som er i konflikt med seg selv, fordi: av og til kan ikke en politisk løsning omtales som både sosialistisk og (sosial?)liberal. I realiteten er vel Sv et rent sosialist parti. De burde kanskje fjerne ordet Venstre fra sitt partinavn, for å unngå misforståelser.

SV er en av de partiene jeg per dags dato misliker mest. Jeg liker ikke lederskapet de velger. En karakter som står i risiko som å fremstå som både korrupt og arrogant, etter min mening den verst tenkelige karakter  for en partilederfigur for et slik.

En av Audun Lysbakkens mest synlige mangler kunne tydelig ses da han i 2012 måtte trekke seg som statsråd (wikipedia link), mest grunnleggende fordi han blant annet ble anmeldt til økokrim for økonomisk utroskap og korrupsjon. Jeg tolket også at Lysbakken til tider valgte ett relativt arrogant språk på hvem som hadde skylden. Dessuten har jeg ofte fått inntrykk av at Lysbakken har tatt ibruk relativt arrogante setninger i en lang rekke debatter på tv.

Sv valgte likevel Lysbakken som leder for partiet i 2012. En person som jeg tolker som arrogant, korrupt, og som jeg tenker drar helhetsbildet til partiet i negativ retning. Partiet bryr seg ikke om de har en kandidat som fremstår som arrogant, korrupt.

Hvis jeg kort skal kommenterer vurdering av Sv politikk, så vurder jeg den ofte som rimelig urealistisk.

Miljøpartiet de grønne

Jeg liker idealer i politikken om at ta vare på økologi og natur, men jeg liker ikke politikken til MDG. Ofte sliter jeg med å skjønne hva de i praksis ønsker. Representanter for partiet kan finne på å si at arbeidsdagen ikke bør vare lengre enn 6 timer. Jeg tolker dette som et forslag som har relativt lite med miljø å gjøre, da det er fullt mulig å drive med et arbeid ikke er miljøskadelig.

Når de snakker om arbeidstid på TV-debatter er de altfor upresis i hva de foreslår av faktiske lovforslag. Skal de påtvinge arbeidere i velfungerende bedrifter til å kun jobbe 6 timer per dag eller mindre? Vil ikke det føre til at en lang rekke bedrifter, påvirket av en eventuell slik lov, blir utkonkurrert av utenlandske bedrifter?


Man kan se mange løsninger i Norge som er bakvendt i forhold til naturen. For eksempel fremstår det som rimelig dumt at en bedrift i Trondheim skal kjøpe papp-esker fra Polen, som fraktes til Trondheim med trailer, når det finnes en fabrikk i Trondheim som lager lignende esker av resirkulert papir. Selvsagt dumt i forhold til naturen i forhold til fossil energi brukt på frakt. Men likevel nærmest en selvfølge for Trondheims-bedriften, hvis pappeskene fra den lokale fabrikken koster tre ganger så mye som eskene fra Polen.

Hva jeg forsøker å si til MDG: Hva er deres konkrete praksis-politikk i forhold til slike ting? Er MDG et parti som kun i hovedsak lager seg idealer, som de ikke klarer å finne praksispolitikk på?


Hvis jeg kort skal kommenterer vurdering av MDG politikk, så vurder jeg den også som rimelig urealistisk.

Senterpartiet

Har historisk sett vært bondens parti. Jeg tolker det som et parti som likevel ikke klarer å gjøre bønder som velgergruppe fornøyd. Dette kanskje fordi det norske land er et rimelig upraktisk landskap å være bonde i. 

Jeg er rimelig sikker på at jeg er uenig i en av deres kjernesaker: å holde på små kommuner. Jeg tolker at de tenker: "vi liker å ha det som det alltid har vært", dette selv om vi kan tydelig se at det er ekstremt mange upraktiske konsekvenser av dette. Jeg tror det er riktig at små kommuner ofte sliter med å tilby fullstendig tilbud til deres innbyggere, og at kommunene som ikke kan gi grunnleggende tilbud grunnet deres størrelse, må oppfordres og tilrettelegges for sammenslåing.

Når det gjelder flyktinger, mener jeg at det er statens ansvar å økonomisk dekke flyktningutgifter og ikke kommunene.  Hvis det likevel ikke tas slike hensyn til kommunene, og at kommunene blir pålagt å håndter flyktninger, så tror jeg større kommuner er mer praktisk for å løse dette. Jeg tolker det slik at SP ikke vil slå sammen en eneste kommune. Sp er et parti jeg ikke liker.

 Fremskrittspartiet

Det er en lang rekke årsaker til at jeg ikke liker FRP.  En av årsakene er at partiet har en svak miljøprofil. Relativt nylig sa Siv, at hver eneste dråpe olje var viktig for Norge. For et par år siden foreslo jeg på bloggen at Norge skulle investere oljepenger i fornybar energi utenfor egne grenser (blogglink). Siden den tid har oljeprisen falt betraktelig. Omtrentlig halvert er den.

De internasjonale samfunn har et lite problem med at brensel av fossile brennstoff fører til en økt mengde CO2 (karbondioksid) i atmosfæren, som ifølge vår vitenskaplige forståelse per dags dato fører til Jorden fanger mer varme, og blir dermed varmere. Den varmere overflaten fører på relativt kort sikt (50-250 år) til at isen ved nordpolen får mindre is-mengde ved sommerstid, og at isbreene på Grønland smelter. Hvis fastlands-isen i nordlige hemisfære smelter, så vil det føre til økt havnivå, som igjen fører til at et stort antall husstander og landareal havner under havnivå. Hvis fasltands-isen på sørlige hemisfære smelter fort, så vil menneskeheten definitivt slite med å tilpasse seg.

Mange vil si at det er en stor fordel å forsøke å brenne mindre mengder fossile brennstoff, for å unngå økt havnivå. Fordi det meste av verdens-samfunnet er markedsstyrt, tror jeg en av de mest effektive løsninger for å redusere forbruk av fossile brennstoff globalt er å tillegge avgifter på disse fossile brennstoff slik at brensel av kull er betraktelig dyrere enn brensel av olje, som igjen er betraktelig dyrere enn naturgass, som er igjen er litt dyrere en energikraftverk som tilbyr fornybar energi. Dette slik at det er mest økonomisk lønnsomt å tilby fornybar energi. Mitt forslag fra 2013 om bruk av oljepenger på fornybar energi kan ellers fremstå som et dårlig forslag ettersom oljepris ble halvert.

Jeg tviler forøvrig på verdens nasjoner blir enig i noe som fungerer i forhold til økologi, iløpet av klimakonferansen til FN i desember i år. Dette fordi det er for mange aktører som ønsker å prioritere økonomisk gevinst fremfor miljø og økologi.


En annen årsak til at jeg ikke liker Frp er den tilsynelatende utbredte skepsis til flyktninger. Siv Jensen og Per Sandberg har kanskje litt sympati for disse flyktingene, men jeg tror fortsatt at majoriteten av deres partimedlemmer og velgere fremstår som usympatisk. Flyktningkrisen har egentlig eksistert lenge, men har ikke blitt en krise før større mengde flyktninger har valgt å bevege seg nordover mot Europa. Jeg tror en lang rekke tragedier kunne vært unngått dersom Europas nasjoner hadde tatt på seg og fordelt ansvar med en gang problemet oppsto. Kanskje at de til og med hentet flyktningene, slik at de som bedrev menneskehandel ikke hadde hatt inntekt.

Kristelig folkeparti

Det eneste parti som har et kristen religiøst fundament. Partiet er internt splittet i en del saker. Noen er imot ekteskap av homofile mennesker, andre er for. Jeg liker ikke at partier som har religiøst fundament. Det står mye dumt i det som omtales som den helhetlige kristen bibel, i form av det gamle og nye testamentet.

I praksis er det vel slik at de fleste KRF-ere i praksis vektlegger de mer fornuftige element fra deres religiøse tekster, og at de ellers ofte fremstår som relativt humane i sitt tankemønster. Knut Arild Hareide gjør en relativt god partilederfigur, og er omtrent eneste årsak til at jeg ikke vil si at jeg misliker partiet.

Høyre

Jeg har ikke så ekstremt mye kapital, og dermed er det ikke spesielt logisk å stemme på et parti som fremstår som et parti som vil gi mer gunstige betingelser og mindre skatt for kapital-havere, på bekostning av etablerte velferdsordninger.

Arbeiderpartiet

Burde oppnådd betydelig mer i regjering. Levde ikke opp til forventinger. Fant enkelte løsninger som jeg mener var dumme, slik som å forby segway og lakrispiper. Jeg liker sosialisme til en viss grad, men ikke dumme løsninger. En selvfølge at jeg misliker dumme løsninger. De liker forøvrig å samarbeide med de 3 av de 4 partiene jeg misliker mest (SV, MDG, SP, ikke FRP). Jeg ser det forøvrig ikke som en selvfølge at et parti som kaller seg for et arbeiderparti, som et parti som kan skape mest arbeidsplasser. Jeg klarer ikke å se hvorfor de skulle være best til å oppnå dette.

Rødt

For mange saker jeg rett og slett ikke bryr meg om.

Venstre

Partiet jeg velger å stemme, etter en eliminering-metode, altså at jeg ser andre parti som mindre gunstig for meg.  Partiet har en miljøprofil, som jeg mener er betydelig bedre enn de større partiene som Arbeiderpartiet og Høyre har. De fremstår for meg som mer realistiske enn miljøpartiet, i miljøpolitikk. Venstre fremstår også som sympatisk for Syriske flyktinger. Jeg er ellers fornøyd med at partiet fremstår som hverken for kapitalistisk eller for sosialistisk. Jeg liker ellers at partiet ellers er grunnleggende sosial-liberalt parti.

De fikk min stemme for stortingsvalg, de har også fått min stemme for kommune og fylkestingsvalg.

Motiverende og demotiverende elementer ved å være tangodanser i Trondheim

Motiverende elementer

Det mest hovedsaklige motiverende element for meg innen tango er ideen om å personlig gjøre fremgang i noe, som også er ferdighet andre kan ha glede av, spesielt godt øvede kvinnelige dansere.

For litt siden kom Daniel Escobar tilbake til Trondheim for å undervise. Han var her sist i fjor høst (blogglink). I deler av samme tidsrom var det et ønske fra Nils og Kristian om at jeg skulle bli med på hyttetur. Jeg valgte å takke nei til hyttetur, for å heller få mest læringsutbytte av en slik tilreisende instruktør.


Fra Daniel lærte jeg denne gangen å bedre forstå hvilke type steg som passer inn i ulike deler av spilt tango-musikk. For eksempel er mange sanger utformet slik at man kan høre 3 forskjellige typer sekvenser i musikken. I del 1 er det mer naturlig med taktfaste steg. I del 2 er det naturlig å doble eller triple takten på stegene. I del 3 er det mer naturlig med sirkulære bevegelser på stedet.  Av ulike kurs lærte jeg også elegante steg som jeg har til hensikt å bake inn i min dansestil.

Demotiverende elementer

Det mest demotiverende element ved å være tangodanser i Trondheim er den observerte mangel på interesse for tango hos andre. I vårsemesteret hadde vi tidvis godt oppmøte for tango. De kunne komme opp mot 40 individer der for å danse på en tirsdags practica. Fredagsmilonga var betydelig mindre populært, og sjeldent mer enn 15-20 individer møtte opp. Ikke like mange har vært interessert i tango hittil i høst.


Interessen for tango i studentmiljøet via ntnui tango, ser ut til å bli svært begrenset i år.  Fra ifjor er erfaringen at selv om det blir et stort oppmøte de første gangene, er det stor sjanse for stort frafall i løpet av en måneds tid. Da det kom bare omtrent ti stykk til tango sist ved første leksjon, mandag, og typisk frafall er å forvente, mistenker jeg det er fare for at vi blir nødt til å avslutte tango-semesteret i studentmiljøet svært tidlig, da interessen for tango hos studenter er fraværende.

Jeg har ikke våget å i egen person alene forsøke å rekruttere folk til tango i høst, da jeg føler meg for blyg til å gjøre dette. Jeg har likevel fått sørget for at min søster Marie, har hengt opp plakater og flyers på ulike steder ved NTNUI dragvoll.

Dette begrensete oppmøte i høst har fått meg til å innse at det finnes et potensielt lavere bunnpunkt for erfaringer med tango i studentmiljøet. Før har jeg kanskje tenkt at forutsigbart frafall i tango hvert semester, er bunnpunkt. Jeg så for meg at dette ved tilfeldighet kunne snu til noe bedre og at tango kunne bli populært, og det kan bli større mengde kontinuitet av læring av de som begynner med det.

Nå innser jeg at det maksimale bunnpunkt for student tangoen er at vi får semester der når første tango-leksjon skal begynne, at ingen nybegynnere kommer, og dette selv om vi sprer info om tango, og prøver å få folk til å begynne med det. Diktet mitt om Brachiosaurus fra 2010 passer kanskje godt inn her (blogglink).

Knappeblogger spiller Civilization V Gods and King, Brave New World (del 1)

Jeg tenkte å lage en forutsigbar bloggserie, der hvor jeg forklarer mine vurderinger underveis når jeg spiller Civilization V. En slik blogg serie kan være til nytte for andre som ikke har klart å løse spillet. Dessuten tror jeg at jeg underveis kan klare å forklare hvorfor jeg opplever et slikt spill som et spill med god underholdningsverdi. Spillet ble sist nevnt i bloggen i et innlegg i 2012 (blogglink).

Jeg har først mange sivilisasjoner jeg kan spille for. Jeg har ikke løst spillet under Caterine 2, også kjent som Yekaterina Alexeyevna, Caterine den store, og velger derfor å forsøke å løse spillet under hun.

Spillet begynner med at man blir gitt kontrollen over en nybygger og en soldat. Jeg bruker 1 turn for å bevege min nybygger opp i en fjellside, fordi spillet gir tidlig fordel til fjellbyer fremfor byer på flatt landskap. Jeg bruker min kriger til å utforske nærliggende områder, slik at jeg kan være mer sikker på at min by har blitt plassert i et gunstig område.

Nå som byen Moskva er blitt grunnlagt, må jeg velge hva byen skal produsere. Det første jeg bygger et monument, som vil bidra til å utvide byens gul-svarte grense. Det neste jeg bygger er et hellig sted, som potensielt kan gi meg muligheten til å grunnlegge en religion, senere i spillet.

 Det tredje jeg bygger er et kornlager. Dette fordi at jeg ser muligheten for at bygrensen kan utvide seg til å omfatte hveteressurser i sør, samtidig som kornlageret blir ferdigbygd. Det nærliggende alternativ til dette kunne vært å fortest mulig bygge en arbeider for å bedre nærliggende ressurser, men man må man ofte holde igjen sin kriger i nærområdene for å vokte vedkommende. Jeg prioriterer alltid i starten å utforske nærliggende territorium.

For å kunne et hellig-sted som neste prosjekt var jeg avhengig av at jeg hadde satset på riktig vitenskap for å bygge dette. Denne vitenskapen er kalt keramikk og er nyttig for oppbevaring av mat.

Etter å ha satset på denne vitenskaplige retningen, satser jeg på husdyrhold som neste vitenskaplig retning. Dette er en ren gambling for sivilisasjonen hvis man ikke ser kveg eller sauer i nærheten, for man kan oppdage hester. I denne spillrunden viste det seg å være en unyttig gambling.

Hva det tredje jeg skal satse på er mer usikkert. Egentlig kunne det vært lurt å satse på skriftspråk rett etter å ha oppfunnet keramikk, men siden jeg ser 2 steinbrudd i nærheten kan det være best å satse på gruvedrift og murverk først.

På kulturpolitikk satser jeg ofte på tradisjon som kulturtrekk først.

Min kriger har i mellomtiden bevegd seg østover og jeg har kommet i kontakt med Gajah Mada, som er lederen for den indonesiske sivilisasjon. Jeg har ikke utviklet vitenskap for å utveksle ambassader, men kan tilby han ambassade for 1 gull.

På sin ferd østover har min kriger også oppdaget at bystaten Kuala Lumpur står i fare for å bli angrepet av barbarer.

Jeg lagrer spillet og gir meg på turn 13. Lykkenivået i sivilisasjonen er 4.  Disse turns er gjort på relativt få minutter. Neste episode av serien kommer når jeg bestemmer meg for å spille flere turns.

Ps: På grunn av vedlagte skjermbiler er det best å lese innlegget på teknologisk enhet som er minst 15 tommer laptopskjerm. En ulempe å lese på mobil altså.