torsdag 4. desember 2014

Gran Canaria dag 6

På stranden fikk jeg et innfall om å vise meg frem.


Da jeg så på bildet i etterkant og la merke til at jeg var mye bleik, med en liten reservepakke på magen og forøvrig spinklere enn Cecilia Brækhus, tenkte jeg at jeg burde komme opp med en annen ide.


Og en idee fikk jeg da jeg så Nora leke i sanden.


Om litt var hele knappeblogger gravd ned i sanden. Ideen var at Sindre for eksempel kunne lage store muskelformasjoner i sand rundt meg.


Men Sindre var fornøyd med å kun ha gravd meg ned. Han fikk ellers annet kunstnerisk innfall.


Da det ble klart at ingen gadd å lage sandmuskler til meg, ble det istedet til at jeg lagde meg selv et par sand-pupper.


Og slik går dagene på Gran Canaria. Det er nesten utrolig at jeg klarer å lage innlegg om ingenting.

onsdag 3. desember 2014

Gran Canaria dag 5

Jeg startet dagen i dag med å gå til stranden. Der traff jeg Marie, Lisa, Nora, William og Sindre. Brage kom også etter hvert. Jeg fant ikke på bedre enn å ligge på en solseng og undre meg om jeg var i ferd med å bli en idiot, eller om jeg kanskje var en idiot allerede uten å ha tenkt på det eller oppdaget det.

Etter hvert gikk jeg tilbake til leiligheten for å slappe av en times tid. I sjutiden (Spansk tid), møtte jeg familien for å spise mat. Jeg bestilte det som viste seg å være et ganske så svært kjøttstykke. Etter hvert foregikk det et opplegg for småbarn utenfor restauranten, typisk hode-skulder-kne-og-tå på engelsk som Nora deltok i. Det var i ferd med å bli fryktelig kjedelig for meg å sitte der. Trond syntes ihvertfall det var kjedelig.

Jeg satt og tenkte på hva jeg skulle finne på. Å skulle finne på noe alene, føltes litt utrygt. Det føltes tryggere å følge etter Sindre for å se hva han foretok seg. Etter hvert som opplegget for småbarn var over, kom det en Michael Jackson kopi-maskin på scenen. Jeg stilte meg ved siden av Sindre og Nora som satt på ryggen til Sindre.

"Heal the World", ble synget. "ikke så lett å oppnå dette", tenkte jeg. "Jeg er desverre ikke i en maktposisjon til å bedre noen som helst sitt liv", tenkte jeg. Hadde jeg styrt Saudi-Arabia, så hadde jeg innført 100% lgbt-rettigheter der. (lgbt betyr lesbian, gay, bisexual, transgender). Etter at jeg hadde gjort dette, så ville kanskje Ayatolla i Iran krevd fatwa, og jeg ville måtte passe på å ikke bli snikmyrdet. 



Under Michal Jakson kopi-maskin konserten, ble Sindre og Nora trøtt og ville til sin leilighet, og vi gikk til hver vår leilighet. Det skulle vel egentlig ikke havnet bilder på bloggen i dag, da jeg får en "!Error durante la fase de acceso!" på mobilen, men fikk lagt til bilder via Kies Air metoden. Jeg fikk forresten i dag tekstmeldingen Sindre sendte i går...

tirsdag 2. desember 2014

Gran Canaria dag 4


Dagen i dag startet med at min far Trond spurte om vi skulle gå oss en tur på fjellet. Det var jeg med på. Vi gikk oppover til vi kom til en liten bondegård med geiter. Det var ganske mange geiter, kanskje 1000 av dem. På vei oppover så vi to geiter som stanget mot hverandre. Disse geitene stanget også mot hverandre på vei ned.  Trond fikk et innfall og sa til geitene følgende: Nå må dere slutte å krangle. Jeg tror ikke geitene var villige til å lytte på Trond.

På denne gåturen gikk jeg og tenkte på at demokrati fungerer dårlig hvis det alltid er flertall  dumme mennesker som stemmer på dumme kandidater. Ideen hentet jeg fra noe jeg så på Nrk, da det såkalt "norske folk" skulle spille mot Magnus Carlsen. Jeg var ikke imponert over såkalt "Norge", da jeg så hvordan de satt seg i en sjakk matt situasjon uten å vite det.

Jeg har ikke satt meg inn i hvordan prosessen for "Norges" trekk hadde foregått. Jeg har en mistanke om at vi tapte mot Carlsen, fordi dumme folk til en hver tid ville være med å ta avgjørelser. Jeg, for min del, var ikke med på å stemme frem trekk. Dette mest fordi jeg forventet at relativt smarte mennesker på vegne av Norge, benyttet seg av dataprogrammer for å finne det beste trekket. Jeg fikk følelsen av at jeg og  min bror Kristian, kunne fått til å prestere bedre trekk på vegne av Norge.

Etter å ha besøkt geitene på fjellet, gikk vi ned til stranden for å bade. Stranden er helt opplagt kunstig lagd. Man kan se det på selve sanden, at den er ekstra hvit, mens sanden ellers rundt på øya er mye mørkere. Etter å ha vært på stranden var det for meg å dra til leiligheten for å slappe av. Jeg synes forøvrig fortsatt at det var rart at for eksempel Sindre forsøkt å kontakte meg på telefon, når jeg har sagt at det ikke fungerer, og at all kommunikasjon må foregå via Chaton, når man får tilgang til wifi-nett.

Etter hvert dro jeg til Tronds leilighet. Jeg slo på tvn for å se nyheter på NRK, men både signalet og etterhvert fjernkontrollen fungerte ikke. Trond ble sittende fast på en kanal der det ble snakket tysk. Det var ingen knapper på tv'n og vi måtte ta tv fra veggen for å dra ut kontakten.

Jeg gikk for å kjøpe mat før butikkene stengte, og gikk så videre til egen leilighet. Tv i vår leilighet hadde vi ikke satt i kontakten på, og det var kanskje like greit, for også her var det kun hakkete signal fra NRK. Hva jeg gjør resten av kvelden er forresten uvisst. I utgangspunket føler jeg meg litt sliten. Ingen bilder på bloggen i dag, fordi jeg hadde gått tom for batteri på mobil, og den måtte lades.

mandag 1. desember 2014

Bloggeirs første dager i Gran Canaria


Jeg reiste sammen med min søster  Marie, mor og far på lørdag den 29 desember. Reisedagen innebar mye venting, og Brage fikk tidlig erfare fremme i Gran Canaria at jeg misliker sterkt motstridende informasjon, når jeg er sulten.


Alt ved hotellet til meg, Brage og Marie var sært. Som bildet viser så var det vindusglass som tilsynelatende benytter seg av samme teknologi som man har ved moderne forhørsrom ved politistasjoner. Det sære er at speileffekten på disse vinduene er på innsiden og hindrer folk i å se ut dersom det er lys inne og mørkt ute. Rommet var også helt uten gardiner.


Marie sitt rom var også like sært. Dessuten var fravær av ekstra nøkler sært, blått gulv sært, tilsynelatende fravær av resepsjon sært, og usikret wifi-Internet med 3 kb/sek opplasting nedlastingshastighet ved bruk av kies air og at dette nettet skulle man i utgangspunktet betale for separat... Sært.


Jeg vil ikke si at disse vinduene fremsto som spesielt mer logisk om dagen. De har vel kanskje litt solbrille-effekt, men hvorfor skulle jeg ha noe problem med å få vanlig dagslys inn i rommet? Dette også når det elektriske lyset inne er mye skarpere enn dagslys. Eneste akseptable forklaring for meg når det gjelder disse vinduene er at de vitenskaplig benytter seg av lysbølger fra dagslys til å skape en motsatt drivhuseffekt i rommet. Altså at når lys treffer vinduene, at rommet inne blir nedkjølt. Jeg tviler på at en slik teknologi er teoretisk mulig.


I dag har jeg vært i ørkenen. Å bare være med familiemedlemmer hvor enn de skal uten å være kjent med deres hensikter, er kanskje en veldig dårlig idee. Ved et tidspunkt spurte jeg Marie om hvorfor vi går mot ørkenen, og hva vi skal gjøre der. Det ble nok et tilfelle der hvor tidligere svak kommunikasjon hadde blitt årsak til situasjonen.


 "Smil", sa Brage. "Ok", sa jeg.


"Selvsagt", sa jeg mens jeg hostet.


Og i bakken gikk det med knappeloggeren. Men jeg kom jeg opp igjen. Jeg hadde nemlig alt funnet ut at det er best å ha litt hjembakt brød i lommen, når man ferdes sammen familie. Når det gjelder vann, så har jeg blitt frarådet å drikke vann fra springen. Kjøpevann fra flaske smaker heller ikke særlig godt, og inneholder forøvrig en hel del klor. Eneste alternativ jeg kan tenke meg, er å få all min nødvendig veske fra forskjellig frukt.

Da jeg senere på dagen forsøkte å kontakte Sindre, uten å få respons, fant jeg ut at jeg kunne gamble på hvor jeg kunne finne dem, og tilfeldigvis fant jeg også Sindre ved stranden, der sammen med Lisa, William og Nora. Det har vært litt overskyet i dag. I skrivende stund klokken 17.00 regner det ute, og det er forresten meldt en del regn framover.


I dag har jeg stil meg selv følgende spørsmål: " Hva skal en slik uinteressant person som meg, gjøre på et mye mer forbausende uinteressant sted som Gran Canaria?" Har finnes det kanskje ingen svar. Selv Karl Pilkinton ville kanskje strevd med å komme opp med et svar her.