Vårens første telttur 2014

I bilen advarte jeg Nils at deler av turens innhold kunne bli blogg-materiale, og turens første bilde sier kanskje mer en hundre ord. Alt fra setebelte til hatt kan noteres.

Kristian hadde campet en dag i forveien, med presenning over teltet på grunn av mulig uvær.

Fra nært hold så det slik ut.

Jeg var kjapt ute med å sette opp det jeg trodde var mitt telt...

... men da jeg så tegn til såkalt "sølt varme" på teltet, skjønte jeg at det faktisk var Nils sitt telt jeg hadde satt opp. Dette teltet hadde forøvrig befunnet seg i mitt skap siden forrige telttur. Da jeg meddelte dette til Nils, bestemte vi oss for å byttelåne telt.

Nils sitt første tiltak da han ankom, var å knote med ei snelle. Han fikk hjelp av Roger som også var med på turen.

Nils presterte videre å feste på duppen før han hadde festet snella til fiskestanga.

Mens Nils knotet, hadde Kristian nok en gang fått fisk på kroken.

Det var en liten fisk, men Kristian virket likevel fornøyd.

Hunden Varga begynte tilsynelatende å lure på hva Nils drev med.

Hva er nå dette Nils? Fiskes det med stein? Er det en hel del greiner jeg ser festet på tråden?

Etter hvert ble det synlig at konseptet er agn nederst, så en stein og så noen greiner for å holde det flytende.

Nils og Roger så tilsynelatende ut til å være optimistisk til konseptet.

Det tok ikke så lang tid før Nils Fløystad hadde gjort seg til en ekstra flau flaustad.

Det ble litt bål i stedet. Roger garanterte for at vi var på riktig side av loven når det gjaldt ild i naturen.

På kvelden tok jeg frem noe nytt som jeg ikke tidlige hadde brukt på tur: en soveposedress.

Nils passet på å plassere Rema 1000 poser overalt. Jeg tok etter hvert kvelden. Jeg sov ikke så godt den natten. Da jeg først hadde lagt meg, kom Roger og så at jeg på grunn av soveposedressen kunne ombestemme meg og heller komme ut å være med dem. Det ble også noe oppstyr da Roger forsøkte å snakke til Nils, som 1: hadde drukket litt mye pils, og 2: ikke hadde en soveløsning som Roger var fornøyd med.

Hovedårsaken til lite søvn den natten var likevel grunnet av selve soveposedrakten, som manglet det som jeg anser å være å forvente som viktigste funksjon for en slik oppfinnelse: at den varmer.

Glidelåsen til venstre fot på soveposedressen datt av, og jeg plasserte foten min inn i jakken og nedover jakke-ermet for å forsøke å holde på varmen i den ene foten. Da jeg etter hvert fant ut at soveposedressen rett og slett ikke varmet, gjorde jeg en vurdering om jeg i stedet skulle bruke jakken som teppe over soveposedressen og putte noe annet tøy rundt foten.

Jeg sto etter hvert opp tidlig for å undersøke dressen. Jeg fant ut at den ikke varmet om jeg så hadde den på innsiden av mine klær. Den varmet heller ikke selv om jeg hadde den på yttersiden av mine klær. Dette når klær også inkluderer fleecegenser og ytterjakke. Kanskje det egentlig var en kjølebag. Det var ikke noe info om dette på innsiden av dressen, kun: made in China.

Jeg oppdaget noe annet også da jeg sto opp: teltet som Nils hadde lånt av meg hadde blitt utsatt for såkalt "sølt varme" i løpet av natta.

Jeg satt stort sett og fyrte bål fra klokken 07.00 til 12.30 for å holde varmen. Veden var litt fuktig så det brant ikke så godt, men naturen i form av bål, sviktet i alle fall ikke med å gi varme. I 12-tiden fant jeg ut at jeg skulle snabbe alt som var igjen av baconet til Nils. Det ville bli interessant å se om det ble meg eller hunden Varga som ville bli mistenkeliggjort for forsvinningen av baconet. Varga hadde forresten spist rå fisk dagen før.

Om morgenen lagde Nils seg svidd fiskekake. Han knipset bort det som var mest svidd. Før vi etter hvert dro hadde det kommet en del interessante utsagn. Nils spurte: "Hadde du klart å drukne en elg som del av jakt-teknikk dersom du fikk en milliard norske kroner?". Jeg hadde vanskeligheter med  å forestille meg hvordan noe slikt kunne foregå, da bruk av en spiss gjenstand, eller en slags felle virker betydelig mer fornuftig. Skulle man kanskje hoppe oppå elgen å dra i elgens gevir. Jeg konkluderte med konsept "drukning av elg som del av jakt-teknikk" som heller usannsynlig.

Til å oppsummere vil jeg si at turens store pluss for min del var det selskap jeg hadde av personer rundt meg der jeg befant meg, spesielt grunnet Nils og hans påfunn. Turens store minus var soveposedrakten som jeg nesten kunne tenkt meg å kaste på bålet.

Idrettsaktivitet i mai

Nils løper 10000 meter

 

Nils var litt sent ute i startskuddet.

Han holdt seg, til å begynne med, bakerst i sitt felt.

Likevel tok han etterhvert både yttersvingen...

...og innersvingen på enkelte deltagere.

I helhet løp han med en fantastisk innsats i 9999 meter. En slapp meter fant sted 17 mai 2014.

Kristian i skothyl-cup

 

18 mai foregikk det skothyl-cup i Olderdalen, Ranheim. Som tilskuere fikk jeg og Nils hørt litt lokale skothyl-gullkorn- vitser fra sidelinjen, sånn omtrent: "husk å sikt på hylla" og "ikke sikt på kråka". Første del av turneringen startet klokken 16.00. Omtrent 17.00 gikk jeg hjem for å ta en liten pause som tilskuer. Hjemme rakk jeg å skrive dette blogg-innlegget. Ifølge Harald ville turneringen avgjøres en gang  før klokken 20.00. Da er det på tide for meg nå å dra tilbake til Olderdalen for å se an tilstanden.

Turen til Kristiansand

Torsdag morgen, 8 mai, satt jeg meg på toget på vei til Kristiansand. Det var min far Trond som påspanderte meg turen. Selv tok han flyet. Faktisk var det kun jeg i hele familien som tok NSB dagtoget som transport. Kristian og Stine tok toget de også, men de tok i alle fall natt-toget. Da jeg var fremme i Kristiansand på kvelden påspanderte Sindre meg en hamburger. Hele dagen hadde gått med til billig transport av meg som biologisk masse.

Neste dag var jeg med Sindre på handletur. Jeg hjalp til med å hente varer til han: 3 sitroner og 3 poser potetgull. Etter hvert syntes jeg handleturen hadde tatt lang tid, og jeg ønsket å bli ferdig med den. Sindre hadde en siste ting i tankene før vi var ferdig, nemlig dass-luksus. Det falt meg inn å si at jeg rett og slett driter i dass-luksus.

Jeg tenkte i etterkant at jeg burde rydde opp i mitt ordforråd for å unngå misforståelse. Et mer riktig ordvalg ville være å si at mine eneste interesser når det gjelder dass-rull er at den lever opp til sin primære funksjon, nemlig at den tørker. På kvelden samme dag, satt vi som hadde ankommet Kristiansand, på veranda til Sindre der han bor. Vi spiste reker på loff med sitron og majones på.

På lørdagen kjørte Sindre meg og Trond til dyreparken. En dyrepark høres for min del ut som et sted der man kan plukke opp all verdens parasitter og sykdommer. Det mest minneverdige for meg var orangutangene og kardemommebyen. Dette var altså to forskjellige steder i dyreparken, altså ingen orangutanger i kardemommebyen, selv om det kanskje høres ut som en stilig ide. I kardemommebyen spanderte Trond på meg en bolle, mens jeg tok meg turen opp i tårnet.

Den hovedsaklige hensikten å dra til Kristiansand var delta i en barnedåp. Det var Sindres sønn William som skulle døpes. Denne dåpen fant sted søndag klokken 11.00. Det var middag, kake og kaffe i samme bygg etterpå. Jeg utnyttet denne tiden til å rådføre meg med Brage i gambling. Over tid har jeg utviklet meg som gambler. Opprinnelig hadde jeg satt inn 100 kroner for gambling. På på min gambling-konto hadde jeg 130 kroner. Altså jeg hadde tjent 30 kroner.

Min siste inntjening i gambling skyldes mye min rådføring med Brage. Det fungerte først slik: det som Brage foreslo som utfallet av en kamp, regnet jeg som en mulig fasit på hva som ikke ville skje. For eksempel dersom Brage tippet på uavgjort, burde jeg vurdere å tippe på ett av de to gjenværende mulige utfall, nemlig hjemmeseier eller borteseier.

Denne dagen foreslo Brage at Molde FK ville vinne over Strømsgodset. Jeg gjorde da vurderingen at etterhvert har vel Brage fått litt greie på tipping. Kanskje har han faktisk rett i dette tilfellet. Et alternativt tankemønster oppsto også for meg: Molde leder tippeligaen. Dersom jeg satser 3 kroner på at Molde vinner og tar 3 poeng, men at utfallet blir at de ikke vinner, så er det vinn vinn situasjon siden jeg ikke er særlig sympatisk for Molde. Det blir nesten som å betale 3 kroner for at de ikke tar 3 poeng, hvis de ikke vinner. Det er et ok utfall for meg.

Jeg de første 10 minuttene av denne fotballkampen på tv. Molde hadde kvalitet på spillet sitt. Jeg tenkte at det var helt usannsynlig at de ikke skulle vinne. Jeg forlot fotballkampen for å utforske det lokale tangomiljøet i Kristiansand. Sindre og Brage ble med meg. Gjennomsnittsalderen i denne tangoklubben var antageligvis høyere enn den i Trondheim, altså 35 år minst. Det er mulig Sindre fikk litt sansen for dans. Vi får vente å se. Da jeg sjekket resultater etter dansen, viste det seg at det hadde blitt uavgjort mellom Molde og Strømsgodset... Hele mandagen gikk med til transport av meg som biologisk masse tilbake til Trondheim. Men jeg er tilbake endelig.

Slik utspilte 30 April 2014 seg

I 11 tiden lå jeg i sengen og så i veggen. I 12 tiden satt jeg i badekaret og var uinspirert mens jeg lyttet til tango-musikk fra mobiltelefonen. Jeg tenkte at jeg kan ikke tenke meg at det å sitte å være uinspirert kan utgjøre en hensikt eller et mål, fra noen som helst synsvinkel.

Jeg husker et utsagn min bror Kristian kom med en gang i tiden. Han lurte på om jeg var misfornøyd fordi han hadde slått meg i en runde sjakk. Jeg svarte at jeg ikke på noen måte kunne være misfornøyd over at andre individer gjør framgang så lenge det ikke har noen offer. Altså at han gjør fremgang i sjakk, og at det skulle føre til at jeg tapte i noe som ikke er annet enn en uskyldig lek, kan jeg ikke være misfornøyd over.

Siden jeg fikk tilbake Ipaden fra Nils som hadde fikset den, har jeg spilt litt sjakk på appen til Magnus Carlsen. Denne appen var en av årsakene til at jeg skulle oppdatere Ipaden i utgangspunktet. Man kan i appen spille om mot et sjakkprogram som representerer Carlsen i ulike aldersgrupper. Yngste alder er 5 år. Man kan altså ikke spille mot Carlsen som spedbarn. For meg så er Carlsen 7 kjempelett å slå selv om jeg spiller lynsjakk. Carlsen 9 derimot er nærmest umulig for meg å slå i lynsjakk. Jeg klarer knapt å slå Carlsen 9 en sjelden gang selv om jeg bruker litt tid også.

Jeg har gjort meg den tanken at Carlsen har kontinuerlig utviklet seg som sjakkspiller fra han var 9 år frem til i dag, mens jeg er ferdighets-stagnert voksen mann på feltet. Hvis dette noen gang leses av Carlsen, vil jeg si: "Carlsen, du har hatt fremgang med sjakk siden du var 9. Fint for deg".

Jeg tenkte også litt på den situasjon min ett år eldre bror Sindre er i. Han har kone, to barn, eget hus, egen bil og en sjefsstilling i National Oilwell Varco. Disse ting kan fra synsvinkel anses som personlig fremgang for Sindre. Frøkenen til min eldste bror Kristian har fått mage og skal ha baby til sommeren. Gratulerer til Kristian forresten. Jeg tenkte at det utgjør ingen nytte å sammenligne meg selv ut ifra disse ting, og at disse ting er langt fra ubetinget nødvendig.

Jeg gikk meg så en tur med hunden Varga. Det var litt sol ute. Jeg gikk til elven som vanlig og etter hvert satt jeg meg på en stor firkant. Da det ble rimelig overskyet gikk jeg til butikken. Der tenkte jeg at jeg ikke var spesielt inspirert til å kjøpe mat. Jeg kjøpte meg likevel litt saft, noen epler og noen peanøtter. Da jeg kom hjem lagde jeg meg spagetti.

Jeg kom til å tenke på noe som antageligvis er viktig i min situasjon: hvis jeg ikke helt trives i tilværelsen en dag, kunne det kanskje påvirke min appetitt. Jeg burde kanskje gjøre det til vane å ta meg tid til å lage meg god mat. Ord som lyst eller inspirasjon faller det meg ikke inn å tenke når det gjelder dette, i stedet tenkte jeg at det å finne ut nye matløsninger er et tiltak og et ork. Det må vel gjøres likevel for å unngå en negativ spiral, for det er viktig å spise seg mett selv om man ikke helt trives en dag.

En annen ting jeg har tenkt på er at jeg sløste penger  ca (100 kr) på spill som jeg ikke har lyst å spille. Det ene var et "trykk på hvor gjenstanden er"- type spill, og den type spill synes jeg egentlig er svært kjedelig. Det andre spillet virket som om det hadde et nytenkende konsept ved seg, men spillet hadde tidenes mest håpløse bug fra starten av og synsvinkelen pekte konstant oppover, som om jeg hadde trykket inn oppover-tasten. I et øyeblikk trodde jeg dette var en del av spillet, ettersom spillet var kalt "Glitchspace", og at første mål var å programmere vekk feilen som gjør at man hele tiden ser oppover. Om det så var slik dette var en hensiktsmessig utfordring for spilleren, så opplevde jeg spillet som uspillbart.

Jeg tror egentlig jeg endte opp med å kjøpe disse spillene fordi det er ekstremt mange elendige spill som tilbys for steam på linux. Det finnes selvsagt noen svært gode spill, men jeg opplever det som om det er svært få. “Harvest: massive encounter” er et spill jeg synes har brukbar kvalitet ved seg.  Valve kan få et problem med å markedsføre steambox dersom de ikke får noen kvalitets storspill til å komme ut i samme periode som steambox. SEGA markedsførte seg for eksempel med spill som Sonic. Jeg noterte meg også at det var forsøk i steamstore på å selge spill som hadde opprinnelig blitt gitt ut i 1994. Det kan jeg nesten si med en gang: Det er omtrent ingen vits å forsøke å selge spill som er så gamle. Samtidig tenkte jeg på at det per dags dato er ingen spill som jeg har lyst å spille.